Driving av dekk på Kjartan

Uke 35 gikk med på å jobbe på Kjartan. Dekket skulle drives, og vi fant råtne planker som måtte skiftes.

M/K Kjartan

Kjartan-300x156

Før.

DSC00003

Blikkstille i Gratangen. Kjartan ligger som nummer 2 fra venstre.

M/K Kjartan ble bygget i Risør i 1946 som en redningsskøyte, 53,4 fot lang. Etter andre verdenskrig var det stor mangel på fiskebåter i Finnmark og båten kom derfor til Havøysund. Der ble den brukt som transport og fiskebåt, fram til 1955, da den ble kjøpt opp av familien Bietilæ i Vadsø. I 30 år ble den brukt som fiskebåt, fram til den ble kondemnert og klargjort for senking. I siste sekund ble båten overtatt av Varanger Museum, og fikk status vernet kulturminne av Riksantikvaren. Den fikk penger til restaurering og ble i 1996 slept til Nordnorsk Fartøyvernsenter. Arbeidet var ferdig i 2006.

Det er skrevet en lang rapport om restaureringsarbeidet fra den tiden.

Dekk

Dekket er både ‘gulv’ og ‘tak’ på en kravellbygd båt, og har som formål å styrke konstruksjonen, samt holde innredning og last tørr. Dekket holdes oppe av dekksbjelkene, som utgjør en stor del av styrken i båten. Dekksbjelkene går på tvers av fartøyet. Der det er åpninger, som luke til lasterom etc. legges det en langskips kravell. Hvis kravellen strekker seg over flere dekksbjelker, legges det kortere stikkbjelker mellom kravellen og reviséen.

Skandekket er den ytterste delen av dekket, som omslutter rekkestøttene. Som så mye annet innen båtbygging, har skandekket flere forskjellige utførelser, og disse har igjen forskjellige navn. Men i all hovedsak er det 3-4 planker som er boltet sammen, for å fungere som en enhet. En av disse plankene, drivreima, vil være felt ned i dekksbjelken. Den tar imot og stopper trykket fra drivinga mellom alle dekksplankene. Innenfor skandekket ligger hakaplanken, den har litt bredde, og danner avslutningen på dekksplankenes ender. Det gjør at dekksplankene ikke ender i spiss, som utgjør en svakhet for driving. Dekksplankene ligger tett mot hverandre, på den ene siden høvles det et nat, på 2/3 av tykkelsen av planken. Her drives det ned drev (samme som si, i åfjordsbåten (hampefiber)) og bek.

Driving

DSC00024

Drev, settjern og drevklubba.

DSC00013

De driver med driving av drev.

Først litt fakta, så praksis. Dekket på Kjartan var dårlig vedlikeholdt, og var ikke drevet på en stund. Hvert år bør man gå over dekket, drive natene, fylle på drev der det trengs og gå over med bek, skrape og smøre dekket. Dette gjorde vi, meter på meter av nat måtte bankes ned. Dette gjøres med en klapphammer/drevklubbe, og drivjern. Drivjernene er i mange forskjellige fasonger for å passe arbeidet. For å sette drevet, dvs. å få drevet inn i natet, brukes et settjern, med flatt og tynt blad, så brukes et rabattjern for å pakke drevet. De fleste plankene var gode, men noen plasser trengtes det nytt drev. Spesielt på endeved, hvor planke møter planke, er det nat helt ned til bjelken, og der skal det drives med makt. I motsetning til langsmed plankene, hvor man driver med moderat kraft. Der hvor det var som verst dro vi ut gammel og råttent drev med ei drevklo. Først spinner vi drevet, dvs. å jamne det ut, slik at det blir like tjukt hele veien. Så legger vi det i flere omganger rundt støtene, med kryssende tråder, så vi er sikker på at det blir vanntett. Drevet settes med et settjern, man lager små løkker, størrelse bestemmes etter

Hele dekket rabatteres i første omgang.

Hele dekket rabatteres i første omgang.

erfaring, som slås inn med et bestemt slag. Man jobber fremover, og setter hele lengden man jobber på før man går over en ny runde, hvor man bruker settjernet igjen for å få løkkene helt ned i natet. Så kommer neste runde, rabatteringa. Da går man helst bakover, jobber mot seg, og rabattjernet brukes for å pakke drevet. Man skal ende opp med et nat som er like dypt som det er tykt. ca. 0,5 cm. Er det for lite drev en plass, fyller man på mer. Man hører det på lyden! Det skal si Dunk, ikke dunk, eller dank.

Dekksplankene på Kjartan er av malmrik furu, med margen liggende ned. Mellom plankene skal det være helt tett, og dette oppnås i 3 trinn. Nederst skal plankene ligge tett inntil hverandre. I natet over pakkes det drev av enten hamp- eller linfiber. Dette skal ligge så tett og hardt at vann ikke kan trekke gjennom. I de siste 2-4 mm av natet tømmes det bek. Vi bruker dansk skipsbek (restprodukt etter tjærebrenning) Bek er en væske, som er hardt som glass i romtemperatur. Et eksperiment ble startet i 1930 for å anslå viskositeten til bek, en klump med bek i en trakt. Siden da har det runnet 9 dråper gjennom trakta. Seigt, altså.

Beking

DSC00022

Bek rundt rekkestøtter, hakaplank og skandekk

DSC00020

Trespon hjelper på griseri

DSC00028

Hjemmelaga bekskrape er tingen. Cedric i bakgrunnen.

Så skal natet bekes. Da varmes det opp en kaffekjele med bek til det blir flytende. Med gassmaske og hansker tømmes beket over natene. Det skal være så varmt at det freser, da brennes beket inn i treverket. Når det begynner å bli seigt varmer man kjelen opp igjen. Man kan gå to runder over dekket, en gang med brennende varmt bek, og en gang for å fylle natene. Det er viktig å beke alt man har drevet, så det ikke samler vann over natta. Når bekinga er ferdig skal hele dekket skrapes. Da tømmer man på mengder med sagspon, for å fange opp bekrester. Er det solskinn vil disse bli seige og feste seg til dekket. Skrapinga tar tid, og en vinkelsliper hjelper med å holde skrapene kvasse.

Til slutt smører man dekket. Hvilken overflatebehandling man bruker kommer an på båt og båtbygger. På Kjartan brukte vi 1 del linolje, 1 del terpentin og 1 del tjære.

Mer info om driving og beking kan du finne her.

Reperasjon av dekksplank

DSC00021

5 planker er revet bort, og 2 områder er tappet bort i dekksbjelkene

DSC00029

Dekksbjelken tørkes med varmluftpistol før vi heller i soppdrepende middel

Når vi jobbet oss langs dekket, fant vi planker som hadde særdeles råttent drev. Her var det   kommet sopp, og kniven gikk som smør ned i planken. Planken var blitt våt grunnet dårlig vedlikehold, og soppen fikk grunnlag for vekst. Vi tok opp planken som var ødelagt, og de nærliggende plankene, som mest sannsynlig bærer sporer av soppen. I to av dekksbjelkene som kom til syne etter plankene var revet bort tappet vi bort noe ved. Der ble det helt ned godt med soppdreper, før vi felte inn nye plankebiter. De ble skrudd inn, og limt med 2-komponent epoxy med filler.

DSC00031

Vedbiten er felt ned, festet med epoxy og selvborrende skruer

De nye dekksplankene ble målt til ca. lengde og riktig tykkelse og bredde. De ble sagd opp i verkstedet, og tatt med ut til båten. Målene blir tatt i underkant av planken, da nat i overkant ødelegger for mål. I endeved trenger ikke planken passe inntil, siden det skal være nat helt ned til dekksbjelken. Når en planke passer høvles det nat, og så klemmes den på plass. Kiler og tvinger hjelper på. Er det mye svai i dekket kan man midlertidig skru fast planken med en kraftig skrue. Det bores gjennom og forsenkes, før man spikrer fast planken med skipsspiker. Rundt spikeren surrer man litt drev, for å tette enda bedre. Ved endeved må man påse å ha tykt nok bor, slik at det ikke sprekker. Skipsspikeren er konisk og blir tykkere mot hodet. Pressretningen legger man i motsetning til hva man skulle tro mot sidene av planken, slik at dekksbjelken ikke blir utsatt for for mye splitting.

Den siste planken man legger i blir fyllplanken, og der må det lages en mal. Planken skal passe perfekt, og bankes i med kraft. Før den bankes ned knekker man underkanten for å unngå problemer. Til slutt bankes det karponer ned i forsenkingene. Deretter skal alle plankene drives med to runder med drev, før det bekes og plankene høvles slett.

IMG_9582

Her er det andre området det ble funnet råte

IMG_9579

Jobben er straks ferdig

IMG_9575

Først bearbeides planken med maskiner, så elverktøy og finpuss med håndverktøy. Streken viser hvor natet blir

IMG_9567

Advertisements

One thought on “Driving av dekk på Kjartan

  1. Pingback: Bakken på Havblikk | Nemandi

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s