Maskinrom og finsnekring

I maskinrommet på fuglø står det en Normo 3Z-motor, 210 HK, på 7-8 tonn. Her er det en video av Jon Trønderbart når han starter beistet inne på mek avdelinga. Den har blitt restaurert og pussa opp av en gjeng veldig flinke mekanikere. Motoren står midt i det lille maskinrommet, omkranset av flere dieseltanker, en vanntank, septik, oljetank, luftflasker, startmotor, rør og ledninger. Innimellom alt dette har jeg jobbet med gjøre alt fint og pent med benker, skuffer skap og vegger. Det er svært lite plass i maskinrommet, så alt av trearbeid bærer preg av dette. Alt av plass er utnyttet, og nesten ingen vinkler er 90 grader. Alt står i forhold til noe annet, og alt må felles mot enten garnering eller bjelker. På noe kan man bruke vater, men ofte skal skott helle noe bakover. Båten ligger heller ikke helt på vannlinja som den skal når den er ferdigstilt, så man kan ikke stole helt på det heller.

Men selv om det var mye av varierende kvalitet, så skal det se likt ut som det var når vi er ferdig. Utgangspunktet mitt for alt jeg snekret opp var hovedsakelig bilder fra etter brannen, før og etter riving. Noe av det som er revet er også tatt vare på og kan brukes som hjelp. Siden mye rundt er byttet, som garnering, blir størrelser og plassering noe endret. Vi har uansett noen faste punkter å forholde oss til, som f.eks. bjelker.

DSC00175

En av mange bilder. Noen er med påskrevne lengder og mål.

Arbeidet ble gjort med hensyn til disse hovedpunktene:

  • Det antikvariske. Det skal ligne det som var der på det tidspunktet vi restaurerer tilbake til. I dette tilfellet er det det året båten ble tatt ut av ordinær drift, i 1996. Dette gjelder både utførelse, valg av material og festemidler.
  • Regler. Alt arbeidet må gjøres i henhold til gjeldende regler.
  • Anvendelighet. Båten skal til slutt brukes, og arbeidet må tilpasses deretter.
  • Tilgjengelighet. Begrenset tilgang på material og objekter er noe vi må forholde oss til.

    DSC00174

    Utgangspunktet. Loddsnor er hengt opp for å hele tiden ha kontroll på himmelretning.

DSC00177

Spikerslag til høyre er 50mm skott inn til lasterommet.

Jeg printet ut 10 bilder og satte i gang! Jeg hadde skuffene som hørte til benken. Disse og alt annet som er tatt vare på etter riving er nummerert og notert. Skuffene skal brukes til slutt, for å gi en følelse av det som sto der før. Jeg tok utgangspunkt i størrelsen på skuffene, plassering av skottet på høyresiden og dieseltanken til venstre, og bestemte meg for en plassering av bordbenet. Dette ble satt loddrett på garneringa. Deretter ga jeg benkeplaten noen små grader helling utover mot skipssiden, av hensyn til eventuell rom sjø. Rundt skuffene ble tømmeret felt inn i hverandre og spiker skjult.

DSC00198

Ferdig! Legg merke til felling mot garneringa (“veggen” bak).

Inntil kledninga ble det felt ned spikerslag mot garneringa. To tommer mot skottet, som er 50mm not-og-fjær bord som skal tåle en støyt, og en tomme mot benkeplatene. Dette arbeidet ligner svært på felling av band i en åfjordsbåt. Så det var ikke helt ukjent! Etter flere dager med felling begynner jeg å få teken på det óg. Med tilgang på en liten bandsag som vi har i lasterommet, finner man etterhvert en teknikk som går raskt og effektivt. Det skal være stødig, se godt ut, og gå så fort som mulig. Tid = penger.

Etter et par dager med felling lærte jeg noen triks: tømmermannsblyanten funker bra som grovt meddrag, en halv cm på ene siden og noe mindre på den andre. Jeg lagde også et meddrag av en spiker hvor jeg banket sammen hodet og filte til. Da kan man felle ned med 1/2 mm eller mindre. Mye av styrken i et band i en båt, eller et spikerslag bak et skott, ligger i friksjonen mellom veden som møtes. Så det skal helst felles så ‘tight’ som mulig.

Til slutt ble det da ferdig. Jeg pyntet med en eikelist og knakk alle synlige kanter.

DSC00182

Ny plate i kryssfinér i bunn, og ny forsterkning og treplugger.

Skuffene som hørte til var slitt og delvis råtten. Her måtte noe fikses og byttes. Huntonit-platene foran på skuffene må byttes, men det blir ikke før vi får inn den huntoniten vi trenger til byssa.

DSC00217

Dette er lengst att i båten, vanntanken er til venstre og en dieseltank til høyre.

Next up var et skap og en benk på babord side mot vanntanken. Siden hverken vanntank, dieseltank eller garneringa er slik som den var, måtte vi finne ut hva vi ønsket som mål med konstruksjonen. Vi visste hva som skulle monteres opp på skapsiden, og hva som skulle  være tilgjengelig inni skapet. Vi visste og at vi ved et senere tidspunkt ville ha en septiktank gjennom den ene døra. Størrelsen visste vi ikke, så det ene bordet rundt skapdøren ble kun skrudd fast i første omgang. Plassen mellom benkene var viktig at var stor nok, det er liten plass nok som det er i det lille rommet.

Jeg bestemte meg igjen for et utgangspunkt. Benken ble vannrett, skottet spikra fast i et spikerslag i bjelken og i garneringa. Jeg passet på at det var tilgang til et uttak nederst på dieseltanken.

Det er veldig krokete å jobbe her, mye fram og tilbake for å bruke bandsaga, ledninger overalt for å få belyst det hele. Men det er særs trivelig, med radio og utmerket temperatur er dette noe av det beste man kan jobbe med!

Ferdig ble jeg og, skal ta bilder senere.

Advertisements

One thought on “Maskinrom og finsnekring

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s