Monthly Archives: May 2015

Rana Speilbåt

Nå er det blitt helt lyst her! Sol ute og inne, hele døgnet. Med slikt vær passet det bra å få oppdraget med å skifte kjølbord  i en gammel klinkbygd speilbåt.

DSC01329
Vi kjørte båten inn i teltet vi har stående ved parkeringsplassen.  På venstresiden står den gamle dimensjonshøvelen vår, som vi tar i bruk når den i verkstedet går ad undas.

DSC01347

Det er flott å arbeide litt i fred og ro, bare avbrutt av sprengingen fra hæren like ved.
Båten i forgrunnen er Undøy, som ingen helt vil erkjenne eierskap til. I bakgrunnen kommunesenteret Årstein.

DSC01330

Bak i bildet står styrhuset til Einar 2, som Håvard har jobbet med i vinter.

Båten er bygd på Rana trebåtfabrikk; og man kan se det er en fabrikkbygd båt. Den er laget på maler, serieprodusert, og bandene er felt fort og enkelt. Sømmen er klinket med kobbersøm. Denne ble det produsert mange av, og funker helt flott til motorisert bruk.

DSC01333

Kjølbordet på babord side var sprukket langs midten. En stor sprekk som var fylt med farm, en svart gugge for å tette sprekker i trebåter.

DSC01335

Det er veldig greit å få ut bordet helt, i et stykke. Da må man være svært forsiktig med brekkjernet. Eieren hadde allerede kappet toppen av sømmen og roene med vinkelsliper, så det var bare å pirke roene av, og slå gjennom sømmen med en dor.

Søm er spikeren man bruker sammen med roa, den er noe tykkere enn båtspiker, siden den skal klinkes. Navnet kommer av at man brukte å sy båtbordene sammen før i tida, med f.eks tæger, bjørkerøtter.
Mot stevnen er bordet spikret fast, der må man være forsiktig og tålmodig for å få lirket ut spikrene uten å skade bordet over.

DSC01336

Jeg fant fram en plank til båtbord på 3/4″ tykkelse, og høvlet det ned til 12 mm. Så tvang jeg det gamle bordet ned og tegnet av formen. Deretter var det bare å kopiere det gamle bordet. Jeg høvlet alt slik som det skulle være, men lot skaringa være til jeg hadde prøvd det på.

Foto: Nils v. NNFA

Foto: Nils v. NNFA

Bordet passet det, så jeg høvlet skaringa og tømte et par liter kokende vann over for å få det mer føyelig. Jeg hadde allerede løftet båten 20 cm opp fra vogna. Bordet settes fast i front med tvinger og kiler, og presses inn med skorer; stokker som støter i mot bakken. For å ta av noe av presset fra skorene skoret jeg opp på motsatt side. Dette blir en noe ustødig arbeidsplass, men det duger til et så lite bord.

GUN_8011

Merk tvingene i framkant, skruene på midten, og skorene under.

Før jeg satt den inn tok jeg på tjære og to tråder med bomull. På disse båtene er det brukt bommullstråd i stedet for si i sua. Denne har det med å rote seg ut når man skal sette på plass bordet. Hvis det blir for ille er det lov å stifte den fast. Man må også være forsiktig å ikke snurre tråden rundt borret når man driller hull. Om man ikke har en navar da.

Hullene til sømmen bores fra det originale hullet. Eventuelle gliper tvinges inn ved å skru gjennom en skrue som sitter i en kryssfinérkloss.

DSC01341

Jeg fikk hjelp av den karen her til å klinke det sammen.

GUN_8014

Klinkeverktøy: En klinkhammer, mothold og tang. Motholdet er en gammel svensk thor-øks som er kappet og borret to hull i.

DSC01339

Tjops! Kobbersøm ser veldig fint ut.

GUN_8015

Skjeler jeg? Der er verktøykassa mi, foresten. (designet kopierte jeg fra Malte. (det var det første jeg gjorde på NNFA))

Edit:

Jeg fant jeg fant. Søker man på Rana Trebåtfabrikk kommer det ikke mye opp, men Båtmuseets Venner har et bilde av den siste båten som gikk ut av fabrikken i 1981. Dette må jeg nesten ha med:

Bilde: Båtmuseets Venner, facebook.

Bilde: Båtmuseets Venner, facebook.

SISTE TREBÅT PÅ “KLENKEN”
Da den siste trebåten forlot ”samlebåndet” på Rana Båtfabrikk AS i 1981 var det gått ikke mer enn om lag 25 år siden oppstarten. Håndverkerne ved fabrikken som i etterkrigsårene ble etablert i et glissent båtskøt nede i fjæra ved Hemnes Trevarefabrikk (på folkemunne kalt Brunfabrikken) hadde omsider klinka ferdig den aller siste trebåt ved fabrikken. En fabrikk som hadde vokst seg temmelig stor siden den spede begynnelse med noen få mann i et gammelt båtskøt i 1956.

Tre dyktige “båtsmeder” ved den siste serieproduserte trebåten på Rana Båtfabrikk AS. Fra venstre: Einar Solbakken, Kåre Leirvik og Johan Hilmar Leirvik.

-Båtmuseets Venner

Advertisements

Present Duties Well Performed

Dette gjelder i dag som i 1883.
Det gjør godt å gjøre en godt utført jobb!

Lost Art Press

sawing_bevel_gear_pattern

Many boys in the machine shop lose their opportunities of becoming skilled mechanics through waiting for a better job, just as men die waiting for something to turn up. There is no job to begin to do good work on like the one in hand, and no mistake greater than supposing that the very best mechanical skill cannot be shown on what would be called a very ordinary piece of work.

Nothing is more common than to hear complaints from apprentices that they don’t get an opportunity to learn the trade at which they are working, but generally speaking no one gets the opportunity; he makes it. There is no conspiracy to keep any one out of the position he ought to fill, but he must get into that position by his own exertions.

If a boy demonstrates that he is capable of doing a simple job of work better…

View original post 74 more words

Notater fra barkelaft

Etter en uke med lafting sitter ikke kunnskapen helt, så her skal jeg prøve å redegjøre for det jeg har gjort, litt mer detaljert. Så får vi håpe det sitter til neste kurs.

Laftet

EditDSC01124

Laft betyr et hjørne. Hjørnene laftes sammen. Laftet har benevninger for alle deler. Utrykkene er mye hentet ut i fra dyreverden. Stokken ligger med buken ned og ryggen opp, hodet ligger ytterst i veggen. Halsen ender opp inni laftet, med barken nederst, og kinningene på siden. Lyslinja er der lyset helst aldri skal skinne gjennom, det er der hvor stokken over møter kinningene i stokken under. Barken er en tapp som låser av stokken sidelengs. Dømlingen låser av laftet midtveis, den er usynlig, og kalles ofte blinding. Under stokken går det et meddrag, eller måsafar, hvor mosen legges som tetning. Der hvor stokk møter stokk heter det mot. Hele greia heter sua (akkurat som på båt). Profilen på laftet kan variere stort, der også er det utrykk fra dyreverden.

Material

Vi laftet i furu. Tømmerbygg er som båter lagd i det material som var tilgjengelig. Det er funnet hus i gran, furu, bjørk, osp, or og mer. Et hus kan gjerne være laftet annenhver stokk med furu og gran.
Har man mulighet er ringbarking og syrefelling fordelaktig. Det fjerner næring som protein og stivelse, og treet blir dødt og motsandsdyktig mot sopp og råte. Dette gjelder både løv og bartre. Ellers skal tømmer helst felles på vinteren, og brukes på sensommeren samme år. Lafting i rått virke er mye mindre tidskrevende enn svært tørt tømmer.
Den beste delen av treet er noe over rotenden, som har mye urolig ved.

Klargjøring

EditDSC01123

Stokkene sorteres. De største stokkene skal nederst. Stokkene legges rot mot rot, og topp mot topp. Mindre avsmalning gjør alt lettere.
Hele huset skal merkes, og en grei måte å gjøre dette på er å merke hvert laft på hvert hjørne med en bokstav, og et tall for hvilket omfar. Man begynner ved inngangen, og går med sola.
Å gå med sola gjør man med alt innen lafting, slik skaper man en rutine i arbeidet.

Dømling

EditDSC01122

Dømlinger går inn på lange (3m+) vegger, eller på korte stokker som ender i ei beitski, på ei dør eller et vindu. Vi brukte 8 kantede dømlinger av geitved, hvor furua er sterkest. De økses til slik at man følger vedretning. Den skal være så tørr som mulig, og minst 1cm kortere enn hullet, så huset har noe å sige på. På 6″ bygg er 32mm dømling bra, på 8″ 38mm. Vi borrer ned i stokken, og et stykke ned i stokken under.

Beitski

Det sages et spor til beitskia med kjedesaga. Så lager man f.eks ei T-beitski som passer godt inn. Vinduet spikres rett i beitskia, men aldri i tømmerveggen. Beitskia kan også fungere som dørkarm, da spikres hengslene rett i beitskia.

Beitskia har en tapp oppe, som har noe ekstra rom til siging.

Margsprening og meddrag

Er i følge Henning Olstad en stor misforståelse, og bør sammen med soppdrepemiddel, maling, tjæralin, laftevatt og annet syntetisk unngås. Alt dette gir svært tydelig kortere levetid.
De gamle husene på 500-1000 år står fortsatt, og klarte seg fint uten.

Meddraget kan godt være på 1/3 av stokkens dimensjon.

Tak

EditDSC01120

Takvinkelen bestemmes i forkant.

  • En treungs røst. 1/3. 33 grader.
  • en fjordungs røst. 1/4. 27 grader.
  • en femtungs røst. 1/5. 22,5 grader.

Bredden på huset deles på ønsket brøk, lengden du får brukes for å sette opp høyden på taket.

Moderne laftede hus har ofte den største åsen øverst. Egentlig skal det være motsatt, den største børen ligger lengst ut mot veggene, og de største åsene plasseres der. Åsen laftes opp-ned på underliggende stokk.

Gjennomgang av et laft

Man har et omfar ferdig, og den neste stokken er klar til å legges på. Først skal det hogges overhogg på det første omfaret.

Overhogg

EditDSC01119

  1. Veggliv. Et vater holdes an mot stokken under på ytterside av vegg. En linje tegnes opp.
  2. Veggmidte. Fra veggliv måles det inn til midten på stokken. (er tømmeret 20 cm. bredt så måles det inn 10 cm.)
  3. Barkbredde. Fra midten settes det av bredden på barken. (Om stokken er 20cm. deles den i fjerdedeler, og barken blir 10 cm bred. Om stokken er 15 cm rundes barkbredde av til 6 cm.)
  4. Barkhøyde. Høyden mellom stokken under og den du jobber på deles i to, da får du barkhøyde.
  5. Kinningene tegnes opp. Det måles ut fra yttervegg, for å finne den ytterste kinningen, så måler man kinning+bredde+kinning for å finne den innerste. (på 6″ tømmer har man 6 cm kinning, på 8″ 8 cm osv. Da får man 8cm+20cm+8cm=36cm fra kinning til kinning.)
  6. Fall. Det måles inn på veggliv, og et punkt settes av (lengde inn kan være halvparten av bredde på kinning f.eks.). En linje trekkes fra punkt 5, gjennom punkt 6 og inn til veggmidte.
  1. Sag ned langs veggmidte ned til barkehøyden
  2. hogg ut kinningene, gå med solen, start med hodet. Kinningene skal være plane, for å lage et godt utgangspunkt for et tett laft.
  3. sag ut barkebredde ned til barkehøyde
  4. tapp ut

Underhogg

Det neste omfaret legges på. Stokkene legges rot mot rot, og topp mot topp. Man påser at det neste omfaret jevner ut høydeforskjeller så mye som mulig. Stokken blir lagt opp med fliser/kiler slik at den er i lodd i midten, på utsiden.

Tegning 1

EditDSC01125

  1. Vater settes loddrett på kinninga under, helt i ytterkant, og en linje trekkes opp.
  2. Med en tommestokk finner man høyden mellom laftene, og setter den av på midten av stokken, og på sidene. Slik at man kan tegne en bue gjennom de 3 punktene, som speiler buen på stokken under.
  3. Hoggelinjer. Tommestokken settes i nederste punkt på kinningen under. Tommestokken legges langsmed kinningen, men holdes 2-3mm ut i overkant, så tegnes det en linje på stokken over mens blyanten holdes paralell med kinningen under.
  4. denne linjen parallellforskyves ut til buen, nr. 2. Påse at punktet ikke havner utenfor vegglivet. Da er noe feil.
  5. Barkehøyde. h+2/2. (Høyde mellom stokkene+2 cm for meddrag / 2)
  6. Kinninger. Settes av ut så mye som bestemt. En linje tegnes opp til 2 cm over punkt 2.
  7. Snu stokken. Linjer trekkes fra nr. 4 over. På midten skrås de inn 1,5-2cm.
  8. Kinning. Man går inn så mye som bestemt.

Tegning 2 og 3

  1. Sag ned 4 spor, og hogg ut en flate.
  2. merk midt av stokk, fra ytterside.
  3. merk av bredde på barken fra midt
  4. hogg ut, skrå flatene noe innover så de ikke kommer i konflikt.
  5. merk av kinninger, og hogg ut.

Meddrag

Nå er alt hogget ut, og stokken over passer så godt på stokken under at det er ca. 1 cm glippe mellom stokkene. Da er det tid for å meddra.
Meddragsjernet stilles inn på så mye at det får alt tett, og lager et passe stort mosefar. Vanlighvis 2 cm.

Man går med solen. Medragsjernet holdes alltid i vater. Få gode riss langs stokkene på begge sider, ikke glem utpå hodene. På oversiden av laftet settes buen nøysommelig av med meddragsjernet. Man lager to punkt i lodd over sidene i stokken under (samme som punkt 2, 3 og 4). Med tommestokken skal man tegne av hoggelinjene, men denne gangen helt nøyaktig. 1 mm for mye er for mye. Tommestokken ligger an i underkant, og ligger tett inntil kinningene på stokken under. Det tegnes en linje fra punktene i stokken og nedover, mens blyanten holdes helt paralell med kinningene. Sjekk linjene på begge sider, husk at stokken skal felles loddrett nedover, så hvis det ser ut som om linjen på den ene siden er mye lengre ut til siden enn den andre må det være noe galt.

Man rører aldri stokken mens dette skjer. Når man er ferdig snus stokken, og rissene tegnes opp for å vises bedre.

Meddraget hogges enten som et v-spor med øks, skjæres som et v-spor med kjedesag, eller så brukes meddragskniven for å få et u-formet spor. Hoggelinjene hogges inntil streken. Dette gjøres helt til stokken passer. Sitt på stokken om slegge skal brukes. Bruk gjerne jekkestropper.

All informasjon er fått fra Henning Olstad på laftekurs på TREseminaret 2015 på Hjerleid.

TREseminaret på Dovre

Sist uke var det tid for TREseminaret på Dovre. Det arrangeres hvert år, og håndverkere fra hele landet samles for å gå på kurs, høre foredrag og prate skit.
Jeg var så heldig at jeg fikk anledning til å være med på begge laftekursene. Fra mandag til søndag var jeg med og laftet under kurslærer Henning Olstad.

DSC00978

Greit med god plass til verktøy og lavvo.

Jeg kjørte med Birger Mikkelsen nedover, sjef for bygningsvern hos NNFA. Etter 16 timer kjøring var vi framme på Toftemo på Dovre, hvor satt vi opp lavvoen og fyrte i ovnen.

DSC00995

Hjerleid, Dovre.

Mandag startet første pulje med kurs, taktekking, tørrmuring og lafting. Vi ble møtt på Hjerleid av strålende sol og særs hjelpsomme ansatte. Hjerleid er en gammel håndverkskole, som nå gir muligheten til å gå VG2 smed, eller treskjæring. Elevene som går her har muligheten til å gå videre å ta fagbrev, og er ellers svært heldig plassert, midt i et stort og godt miljø innen tradisjonshåndverk. I tillegg til å holde TREseminaret hvert år, tilbyr skolen et drøss av kurs.

DSC04215

Langbue høvles til.

Selv har jeg vært på kurs i buemaking for et år siden. Her finner man også Bygningshistorisk Park, og næminger innen bygningsvern.

DSC01019

Barkelaft, med slepplaft etterhvert. Konsentrerte kursdeltagere!

DSC01017

Gapahuk, barkelaft.

DSC01014

Findalslaft, laftet i rundtømmer.

Etter en kort teoritime, hvor vi lærte nødvendige ord og utrykk, fikk vi velge hvilket bygg, og hvilken type laft vi ville arbeide med. Hvilken laftedialekt, om du vil. De fleste byggene var i barkelaft, som jeg og valgte. Dette er en god stil, grei å gjennomføre, med bra holdbarhet. Noen jobbet i 6″ kantet tømmer, et bygg var rundtømmer laftet med findalslaft, selv arbeidet jeg først med tømmer skåret til 8″, før jeg gikk over til et nybygg i 6″, med ferskere materiale. Det er mye artigere å arbeide i ferskt tømmer, enn å slite seg gjennom tørre kvister.

DSC01015

Per Willy med tradisjonell elhøvling.

Tømmeret ble rundet med bandkniv og elhøvel. Vi kunne telgd det for hånd i stedet for å bestille det ferdig sagd, men dette hadde tatt så mye tid at vi ikke ville rukket å få laftet.

Bila jeg fikk låne

Bila jeg fikk låne

Jeg fikk låne bile av Jostein Espelund, smidd av lærlingen Pål. Den brukte jeg på kinninger og finarbeid, mens mosefaret og mindre arbeid gjorde jeg med ei hultafors skogsøks jeg fikk på Fosen.

Mitt første laft

Mitt første laft

DSC01051

Gapahuk, barkelaft i 6″. I bakgrunnen Anton, den nye lærlingen til Steinar Moldal.

Bygget som jeg arbeidet på til slutt var en gapahuk. Første omfar er en annen type laft, ‘trøndersk kvarkenov’, tror jeg det het. Den låser av bygget med en svært tett laft, som er nødvendig da det bare er 3 vegger. Det første omfaret ble laftet av lærling i lafting Gudbrand. Etterpå arbeidet jeg med med en flink kar med navn Ivar. Det var svært behagelig å ikke være mer enn to mann på et bygg. Han arbeidet en del raskere enn meg, og jeg måtte stå på for å holde tritt. Etter 5 dager med lafting begynte jeg å få teken på oppmerking, og hogginga gikk uten for mye omtanke. Det ble fin flyt i arbeidet, og den siste stokken på kortveggen kom på med kun noen timer arbeid, og uten å se på notater.
Til sammenligning tok det første laftet over en dag å gjennomføre, og noen på kurset brukte hele 3 dager på en stokk. Ting tar veldig lang tid i begynnelsen, og flere kurs eller mye øving trengs før det går i en behagelig fart.

På fredag kom resten av folket, og TREseminaret startet for ordentlig. Til sammen var det vel over 100 håndverkere samlet. Elise kom for å være med på tægerbinding. Fletting av bjørkerøtter, svært tidkrevende arbeid. 3 dager kurs resulterte i en 10-15cm vid sirkel. Kurslæreren hadde med sitt imponerende arbeid til inspirasjon.
Ella og Lida kom langveisfra for å være med på smiing. Det ble produsert kroker, kruseduller og hoggjern.
Det var også sveipekurs, og kurs i treskomaking, med tilhørende flotte verktøy.

Uka ble avsluttet med festmiddag, før jeg og Birger avsluttet tidlig søndag for å kjøre nordover.

Treseminaret arrangeres i uke 17 hvert år på Hjerleid. Det koster 3-4000 for et kurs. Man får møtt masse spennende mennesker, og knyttet verdifulle kontakter.
Det anbefales på det sterkeste!

Golvbord høvla på skottbenk, tidsbruk

Norsk Skottbenk Union!
En blogg med masse detaljert informasjon om gammelt håndverk. Her en post om legging av pløyde golvbord. Det skal jaggu jeg gjøre en gang og.

Norsk Skottbenk Union

Halvparten av golvet er lagt i rommet. Denne første halvparten er høvla av sirkelsaga bord. Foto: Roald Renmælmo Halvparten av golvet er lagt i rommet. Denne første halvparten er høvla av sirkelsaga bord. Totalt er det 21 stk, bord som er 4 alen lange (251, 5 cm) og byggjer 4,33 meter i bredda. Foto: Roald Renmælmo

Eg har tidlegare skrive om høvling av golvbord, legging av handhøvla golv, eldtørking av material til golvbord, vértørka material til golvbord og snikring av golvplogar. For å ha eit golv å prøve ut høvlane og arbeidsmåten på har eg valt å høvle og legge eit golv i rommet eg etterkvart skal bruke til verkstad. Eg kunne lagt heillengte bord på ca 5,5 meter, men ville heller prøve ut korleis det er å arbeide med kortare bord og skøyte alle borda i flakskøyt slik det er vanleg med bord med rot og toppavsmaling. Eg har delt golvet i to lengder slik at borda i eine enden vert 4 alen…

View original post 1,580 more words