Author Archives: Torstein

About Torstein

Lærling, Nordnorsk Fartøyvernsenter

Ka vi kan?!

Vi er over 20 ansatte på NNFA, fordelt på fartøyvern, bygningsvern, båtmuseum, mekanisk verksted og administrasjon. På kontoret har vi Gunnar og Nils, som bruker mye tid på dokumentering av det vi gjør, og fartøyvern ellers i landet. Mye av det de skriver havner på nett, og er en god kilde til informasjon til de som måtte trenge det.

Her er lesestoff for interesserte:

Bygningsvern, Jacobkaiahttp://gammelbutikken.blogspot.no/

Bygningsvern, Rastebyhttp://rastebykai.blogspot.no/

Mekanisk, semidiesel, Vikingmotorenhttp://vikingmotoren.blogspot.no/
-Her er god informasjon om prosjektet på mek-avdelinga, en film fra arbeid på båt og motor ligger og der.

Fartøyvern, bygging av tanabaskhttp://tanabask.blogspot.no/
-Prosjekt gjennom NNFA og Tana Museum og Varanger samiske museum, økonomisk støttet av Sametinget. Båtbygger Ivar Sørli.

Dokumentering, Gunnar Holmstad, Båtnerdenhttp://baatnerden.blogspot.no/
-Gunnar er nerden vår, her skriver han mye om fotogrammetri og fotografering av prosjekter.

Delebankenhttp://www.delebanken.no
-Et prosjekt drevet av fartøyvernsentrene i landet. Her kan man bestille eller legge inn deler til vernede eller fredede fartøyer.

Båter vi har jobbet på det siste året:

Grytøyhttp://grytoey.blogspot.no/
-Står per dags dato på uteslippen.

Fugløhttp://fuglo1877.blogspot.no/
-Ligger på flytebrygga vår

Havblikkhttp://veteranskoeyta-havblikk.blogspot.no/
-Står på slipp inni hallen vår

Einar IIhttp://einar2.blogspot.no/
-Prosjekt i Vardø

Brottsjøhttp://brottsjo.blogspot.no/
-Ligger på flytebrygga

Folkvanghttp://mkfolkvang.blogspot.no/
-Ferdig prosjekt, ligger i Grovfjorden

Advertisements

Bakken på Havblikk

Jeg arbeider hos Nordnorsk Fartøyvernsenter, som lærling i trebåtbyggerfaget. Her skriver jeg notater på noe av det jeg arbeider med, for min egen del, og for de som måtte være interessert. 

Havblikk er dekket fremst forhøyet for lugar, og det heller en del oppover. Dette kalles bakken, og her har jeg arbeidet den siste tida med å konstruere bjelkelag og skandekk.

Riving

Her ser man bakken opp mot framstevn. Bare dekket er revet.

Her ser man bakken opp mot framstevn. Bare dekket er revet. Foto: Veteranskøyta Havblikk

Det gamle dekket var revet på dugnad av Havblikk-gjengen, bakkplanken var allerede revet og byttet ut. Jeg rev de resterende bjelkene, stikkbjelkene og kravellene. Her var det veldig mye rustsprenging og råte, spesielt på kravellene som hadde stått under nedgangskappa av jern. Alt blir tatt ut så helt som mulig, og alt som er verdt å ta vare på merkes og lagres. Det er mye mer praktisk å finne hjelp i en trebit, enn i et fotografi, så vi beholder gamle deler i nærheten til de er erstattet med nytt tre, da ender de opp i lagring i container.

Alt ble revet bort.

Alt ble revet bort. Foto: Veteranskøyta Havblikk

Når alt av det gamle dekket er revet bort, bør man erstatte det så fort som mulig. Dette for å unngå at båten siger for mye til sidene. Bjelkelaget og dekket er en viktig og avstivende del av konstruksjonen.

Framme i lugaren så vi at bjelkevegeren óg var moden for utskifting. Bjelkevegeren er den øverste planken på garneringa, og er den planken som bjelkene hviler på. Derfor er den også noe tykkere enn garneringa. Denne var sliten, sprukket, tørr og dårlig, så vi reiv den og, etter å ha risset inn plasseringa av den i spantene, med kniven.

Bjelkeveger

Jeg startet med å lage bjelkeveger. Denne blir stukket ut på nesten samme måte som en hudplank, bare litt enklere, her trenger det ikke være vanntett. Jeg tok på et malbord, stakk ut fasongen og sagde ut planken.

Malbordet er spikret fast.

Malbordet er spikret fast, og fasongen merkes av med en passer.

Malbordet på planken og fasongen merket av for reia.

Malbordet spikret fast på planken og fasongen merket av med reia.

Alle punktene som ble merket på malbordet overføres til planken.

Alle punktene som ble merket på malbordet overføres til planken.

Steamboksen.

Steamboksen.

Denne ble steamet og vi satt den fast. Den skulle tvinges en meter inn på midten, og det var allerede lite plass; støtende i mot bakkplanken bak, og stevn i front. Men med tvinger og slegge går det meste.

Peder i gang med slegga. Planken blir tvunget inn med flere tvinger.

Peder i gang med slegga. Planken blir tvunget inn med flere tvinger, litt og litt med jevnt trykk, store kvister holdes det et ekstra øye med.

Utregning av dekksbjelker

På Havblikk er de gamle dekksbjelkene seget, og nye må konstrueres. Disse skal ha en form så lik som mulig de gamle bjelkene. Dette gjør man med en geometrisk utregning, hvor man trenger å vite noen verdier. Vi må vite lengden på bjelken vi skal lage, og bjelkebukten som er brukt på båten. Bjelkebukten er høydeforskjellen mellom midten av bjelken og yttersiden. Lengden på bjelken er lett, den måler vi fra innside til innside av skandekksplank der hvor bjelken skal ligge. Bjelkebukten er verre. Siden bjelkene er seget, er det vanskelig å vite hva den originale bjelkebukten var. Vi vet at ved nybygde skip, er den ideelle bjelkebukten 2% (Dvs. at midten på bjelken, er høyere med 2% av lengden. Så med 2% bjelkebukt blir midten 2 cm høyere, per meter lengde på bjelken).

På Havblikk tok vi utgangspunkt i bakkplanken. Den har vært støttet opp av et skott under, og er bred og rigid, så vi regnet med den skulle være nærmest korrekt. Der fant vi høydeforskjellen til å være 1,7%. Siden jeg er lærling og gjerne vil lære, skulle jeg konstruere bjelkebukten på hver bjelke. Mange båtbyggeri har også brukt mal på bjelkene, da dette går litt fortere. Konstruksjonen kan gjøres på flere måter, og som den eneste mattelæreren på bygget, måtte Gunnar holde et lite foredrag i lunchen, og viste oss to måter å regne det ut på. Det ble diskutert mye frem og tilbake om hva vi faktisk gjorde når vi tegnet opp konstruksjonen. Det ble ment at vi konstruerte en perfekt sirkel, og at alle bjelkene egentlig var slått ut med et digert sirkelslag. Andre mente dette var feil. Til slutt gikk Gunnar og Nils til verks og fant ut hvordan det egentlig lå an. På illustrasjonen ser man forskjellige måter å regne ut bjelkebukten på, og hvilken av de som ligner mest på et sirkelslag.

Nils og Gunnars utregninger.

Nils og Gunnars utregninger. Illustrasjon: NNFA

Jeg regnet det ut slik:

Illustrasjonen her er tegnet med svært overdrevet bue.

Illustrasjonen her er tegnet med svært overdrevet bue.

  • Først må man ha høydeforskjellen på bjelken man skal lage. Den finner man ved å ta: Bjelkelengde • bjelkebukt = høydeforskjell
  • En rettvinklet trekant konstrueres med lengde på katetene lik høydeforskjell, X, på bjelken.
  • Grunnlinjen deles opp i 16 deler.
  • Ved siden av konstrueres en rettvinklet trekant med en lengde på grunnlinjen lik halvparten av lengden på bjelken, Y.
  • Grunnlinjen deles opp i 4 deler.
  • Høyden fra 1/16, 4/16 og 9/16 opp til hypotenusen settes av utover bjelken på hhv. 3/4, 2/4 og 1/4.
  • Man får da tre punkter som man kan tegne av en bue på.

I praksis:

Slik kan en bjelke se ut.

Slik kan en 3 meter lang bjelke se ut, med bjelkebukt 1.6%.

  • Vi vet at vi har en bjelkebukt på 1.6%. Lengden på bjelken vi skal lage har vi målt til 300 cm. Derfor kan vi regne ut høydeforskjellen på bjelken til: 300•0,016=4,8.
  • Med et rettholt tegnes en linje langs hele emnet, midt på denne konstrueres den rettvinklede trekanten, med høyde X lik 4,8 cm.
  • Fra midten måler man halvparten av lengden på bjelken, Y, utover og markerer endene på bjelken.
  • Begge sidene av bjelken deler man opp i fjerdedeler, i dette tilfellet er hver del 37,5 cm.
  • I trekanten markerer man opp 16-delene på grunnlinjen. Høyden fra 1/16 og opp til hypotenusen måler man med tommestokken, eller enda bedre: setter av med passeren. Med denne høyden måler man seg opp fra 1/4 ute på bjelken, og får et punkt. Det samme gjøres med 4/16 og 2/4, og 9/16 og 3/4 på begge sider av bjelken.
  • Nå har man ytterpunktene, midtpunktet, og 3 punkter på hver side. En rei spikres opp med en spiker i hvert av de 9 punktene, og buen på bjelken kan tegnes av.

Konstruksjon av dekksbjelker

Et emne til bjelke ligger klart. Her en furustokk.

Et emne til bjelke ligger klart. Her en furustokk.

Vi hadde ikke nok 6″ gran til bjelkene så vi måtte bruke noe furu. Disse kommer til å bli skjult i interiøret, så riksantikvaren gikk med på det. Furustokken vi brukte var rundt 200 år gammelt, hadde stor utmalming og veide enormt mye på grunn av all harpiksen. Denne kommer til å vare lenge! Vi ville utnytte så mye som mulig av det dyre materialet, så vi endte kun opp med noen desimeter ekstra. Lengden til bjelkene ble målt opp der de skulle ligge, før vi gjorde utregningen. Så var det bare å merke opp en rett linje, tegne opp punktene til kurven, og sette den av med ei rei. To mann og nytt blad på bandsaga gjorde jobben.

bjelke2 Alle flater gjøres fin med håndhøvel.

Anthony får kranhjelp.

Anthony får kranhjelp.

Bjelkene ble båret inn i slipphallen og løftet på plass med traverskrana.

Tilpasning av dekksbjelker

Gunnar har et program kalt Rhino 3D, hvor han har 3D-modeller av Havblikk og andre båter (fotogrammetri…). Der kan vi gå inn og lagvis se på båten, vi kan også ta avstandsmål rundt om på båten. Vi brukte det for å finne ut hvor bjelkene skulle ligge, med utgangspunkt i bakkplanken.

Når bjelkene var lagt på riktig plass, og med riktig helling, måtte de felles ned. Jeg projiserte formen på bjelken ned i bjelkevegeren. Den skulle ligge 6,5 cm under dekkshøyde.

Undersiden av bjelken er projisert ned på bjelkevegeren.

Undersiden av bjelken er projisert ned på bjelkevegeren.

Bjelken felt på plass.

Bjelken felt på plass.

Dette målte vi med en enkel jig. Nedfellingen har som formål å låse av bjelken, så den ikke kan flytte seg for mye. Til slutt ble bjelkene boltet fast med en enkel bolt i hver ende.

Jig for å måle 6,5 cm ned fra springlinja.

Jig for å måle 6,5 cm ned fra springlinja.

Bjelkene hadde ikke helt den formen vi ville ha, og noe korrigering måtte til. Vi la opp to dekksplanker over bjelkelaget, og tvang disse fast. Deretter kunne vi sikte langs plankene og se hvor det var høyder, og under plankene kunne vi se om noen bjelker var for lave. Vi høvlet ned bjelkene, og fikk til slutt en fin, slak form langs dekket.

To dekksplanker er tvunget fast.

To dekksplanker er tvunget fast.

Alle bjelkene på plass.

Alle bjelkene på plass.

I teorien burde bjelkene vært fine etter de ble plassert, grunnen til at de måtte slettes vet vi ikke. Noen av grunnene kan være at vi var to mann som jobbet sammen. Små forskjeller på utregning og utføring kan bli tydelige når bjelkene er plassert. Det tok også en del tid fra vi begynte til alle bjelkene var på plass, og flere av bjelkene slo seg noe pga. tørking. Den ene bjelken skulle stå parallelt med bakkplanken, for å gjøre det enklere å felle kravellen, dette kan også ha hatt innvirkning på resultatet.

Halsklut/baugband

Helt fremme mot stevn ligger baugbandet. Det er 3 biter tømmer boltet sammen og gjennom hud og stevn. Denne har samme funksjon som bjelkene, men formen regnes ikke ut på samme måte, siden den er så mye mindre.

Baugbandet revet ut.

Baugbandet revet ut.

Her skal det stå.

Her skal det stå. Til høyre i bildet er stikkøksa, et uvurderlig verktøy i båtbygginga. PS: Dette er ikke min, men hvis noen skulle komme over en… de gamle er de beste!

Jeg rev den gamle, og brukte den som utgangspunkt for å lage en ny.

Tilpassa, klar for å boltes fast.

Tilpasset, klar for å boltes fast.

Baugbandet skulle boltes fast gjennom senter av stevn. Da måtte det bores opp et 1 meter langt hull. Vi fant fram et bor i riktig dimensjon, og fikk Kazik på mekanisk til å sveise på forlengelse. En jig ble brukt for å gjøre det enklere å sikte. Hullet måtte bores fra utsiden, siden det var viktigst at hullet havnet i senter på yttersiden av framstevn. Jeg siktet, og traff 2 cm utenfor planlagt punkt! Det var godkjent.

Her er det satt opp jig til sikting, klar for borring.

Her er det satt opp jig til sikting, klar for borring.

Framstevn, hull til bolt ferdigborra.

Framstevn, hull til bolt ferdigborra.

På det gamle baugbandet kunne vi se hvor det hadde vært spiker og bolter. Vi gjorde festinga på samme måte.

halsklut og gjennomføring (4)

Baugbandet spikra i sidene, og bolta helt gjennom.

Knær

For å stive av konstruksjonen enda mer, var det plassert 6 knær oppe på bakken. Disse var skjært ut av rett ved, og boltet fast gjennom bjelkeveger og dekk, og bjelke. Vi sagde ut 6 nye, og felte de inn. De ble plassert 1 cm under dekkshøyde.

Her vises de to boltene som fester kneet.

Her vises de to boltene som fester kneet. De er klinket i begge ender.

Rekkestøtter

Rekkestøttene var ikke gjort noe med siden de ble felt inn i fjor sommer. Det er svært viktig at rekkestøttene ser bra ut på båten. Da trenger de en fin form. Endre har lang erfaring med å sikte opp fine linjer, og bruke rei, så han tok jobben med å tegne opp formen. Både på utsiden, innsiden og på toppen måtte de kappes og høvles. De skal helle slakt utover, mer og mer mot stevnen, og de er slakt konisk. Jeg brukte øks for å grovhogge dem, og høvlet resten. Kantene på innsiden ble knekt.

Endre sikter opp rekkestøtter.

Endre sikter opp rekkestøtter. Foto: Veteranskøyta Havblikk

Nederst på rekkestøttene la jeg på en rei og høvlet til en fin linje hvor reima skulle ligge.

Fyllstykker

Mellom rekkestøttene var det nå tomrom, og der måtte det fylles opp med noe. Den neste jobben var fyllstykker.

Klar for å lage fyllstykker.

Klar for å lage fyllstykker, da må smygvinkelen fram. Foto: Veteranskøyta Havblikk

Hver enkelt fyllstykke må tilpasses, da ingen er like stor, eller har like vinkler. Fyllstykkene hviler kun mot huden og rekkestøttene, og skal sitte helt tett i bunn. De skal kunne settes på plass uten for mye makt, men også kunne stå uten å flytte på seg når man arbeider med reima. For å få til dette startet vi med to maler, av kryssfinér. Jeg felte inn disse to malene så de passet perfekt i underkant hvor fyllstykket skulle ligge før jeg stiftet de sammen. Malen ble hengende der mellom rekkestøttene, i en vinkel som skulle være så like som mulig den vinkelen fyllstykket skulle ha til slutt, og med smygvinkelen ble vinkelen på alle 3 sidene notert. Siden som vender inn i båten venter man med til slutt. En granplank ble høvlet i til 55 mm, og malen ble lagt på. Vinklene jeg hadde notert brukte jeg til å stille inn bandsaga med så emnet kunne sages så riktig som mulig med en gang. Vinkelen mot huden måtte selvfølgelig høvles, da den vridde seg utover fra midten av båten og mot framstevn.

Fyllstykke (bildet tatt etter reima kom på)

Fyllstykke (bildet tatt etter reima kom på, jeg ble litt for ivrig under produksjonen, så det får bli flere bilder en annen gang)

Det ble høvlet nat på alle 3 sidene. Bredden på natet var 2 tommestokkblad, og høyden 3/5 av tykkelsen på emnet.

Under fyllstykkene, små trebrikker hjelper når det kommer press på.

Under fyllstykkene, små trebrikker hjelper når det kommer press på.

Til slutt måtte alle fyllstykkene felles ned så de lå helt tett i bunn. Under fyllstykkene spikret vi inn små treklosser, for å ta av for trykket fra reima så ikke fyllstykket skulle skyves ut av plass (dette er ikke alltid nødvendig, men her er det såpass stor vinkel i bakkant, at trykket fra reima når den tvinges på plass, ville skjøvet fyllstykkene oppover).

Fyllstykkene ligger på plass.

Fyllstykkene ligger på plass.

Etter alle er på plass legges det en rei over, og man merker opp innerkant av fyllstykkene så den siste sida kan sages.

En rei blir lagt langs alle fyllstykkene på innsida, mot spantet, og ytterkanten av fyllstykkene blir tegnet av og saget.

En rei blir lagt langs alle fyllstykkene på innsida, mot rekkestøtta, og linja blir tegnet av og saget. Da ser det slik ut.

Reim

Reima er det første planken på dekket, og en del av skandekket. På Havblikk er den på bakken delt i to deler, en kort del fremst, og en lengre bak. Den bakerste er saget i to langs midten, halve veien, for å gjøre den mer føyelig og lettere å få på plass. Den fremste delen brukte vi mal for å konstruere. Den er såpass kort at det ville være vanskelig å tvinge den på plass. Så den ble saget ut av 65 mm tykk plank, og felt på plass. Fremme ved stevn er den kappet butt mot reima på den andre siden, slik at det skal være mulig å bunndrive i mellom dem.

Fremste del av reima er spikret fast. Her vises tilpasning mot framstevn.

Fremste del av reima er spikret fast. Her vises tilpasning mot framstevn. Vi lager minst mulig dekksplank som ender i spiss, da dette blir en svakhet under driving.

Denne ble spikret fast og det var klart for neste del. Vi hadde ikke så mye granmaterial igjen å ta av, og vi trengte en god plank, med lite kvist. Jeg sagde ut planken med litt kurve, og passet på å unngå kvist. Denne kurven var ikke stor nok, så den måtte tvinges på plass.

En rei er lagt på emnet til reima, mest mulig bue uten å få med for mye kvist.

En rei er lagt på emnet til reima, mest mulig bue uten å få med for mye kvist.

I den fremste delen av planken tegnet vi opp en midtlinje, som gikk bakover ca. 2/3 av plankens lengde. Denne sagde vi etter, og når vi var nådd målet stoppet vi saga og dro planken ut fra bandsaga. Så måtte vi presse de to delene fra hverandre, for å komme til og høvle nat. På yttersiden skulle natet være 3/5 størrelse av fyllstykkene, som den lå mot.

Anthony sager langs midten av reima. Min ligger klar for saging ved siden av.

Anthony sager langs midten av reima. Min ligger klar for saging ved siden av.

Jeg plasserte reima i steamkassa, og lot den stå der i 1 time per tomme tykkelse. Her er en video fra når vi setter den på.

 

Drivreim

Fremste del av reima spikra fast, nederste del kan man se er saget i to langs midten. Her ligger fremste del av drivreima klar for å felles ned 1,5 cm.

Fremste del av reima spikra fast, nederste del kan man se er saget i to langs midten. Her ligger fremste del av drivreima klar for å felles ned 1,5 cm.

Innenfor reima ligger drivreima. Navnet kommer av at den har som oppgave å stoppe for kreftene fra drivinga på dekket. Når man har lagt ferdig dekket, skal mellomrommet mellom alle plankene drives med drev, hampefiber. Til dette brukes en hammer og settjern, og kraften fra drivinga vil presse ut plankene om ikke drivreima setter en stopper for det. Drivreima er 10 cm brei, og 9 cm tykk. Den felles ned 2,5 cm i bjelkene, og låser da av dekket.

Anthony tvinger på plass drivreima si.

Anthony tvinger på plass drivreima si.

Det er det samme her som på reima. Den består av en kortere del framme, og en lengre bak. Den lengste har saget spor i midten. Drivreima er 90° på begge sider, og har som reima nat mot yttersida av båten.

Alle reimer på plass. Bildet tatt mot framstevn.

Alle reimer på plass. Bildet tatt mot framstevn.

Lengst til høyre fyllstykke, så kommer reim og drivreim. Dette utgjør skandekket på Havblikk.

Lengst til høyre fyllstykke, så kommer reim og drivreim. Dette utgjør skandekket på Havblikk.

Da det kom dekk og større båter trengtes det en stivere konstruksjon. Kravellteknikken er særdeles stiv og kraftig, og tåler mye sjø og dunkene fra semidieselmotorene mange av fartøyene var utstyrt med.

Så for å styrke enda mer, blir hele skandekket boltet sammen for å få en sterk sammenføyning mellom dekk og hud. Vi lager bolter av rundstål, med klinket hode og klinkskive i begge ender. Det er en tresifret mengde bolter på båten, så disse klinker vi med trykkluftshammer. Det borres hull gjennom kvitrekka->fyllstykket->reima->drivreima, og så boltes det. To bolter per fyllstykke.

Utsida av båten, med bolten slått inn,

Utsida av båten, med bolten slått inn, med stoppeskive.

Alle boltene klar for kapping og klinking.

Alle boltene klar for kapping og klinking.

Trykkluftshammer til klinking.

Trykkluftshammer til klinking.

Kravell

Kravellen er tømmeret som ligger rundt nedgangskapper og lasteromslukene. Denne hadde vi ikke material til, så den får vente til senere.

Sletting/Driving/Beking

Deretter sletter vi arbeidet vi har gjort, først med elhøvel om nødvendig, så med håndhøvel.

Skandekket er ferdig sletta, og driving i gang.

Skandekket er ferdig sletta, og driving i gang. Her er drevet drevet ned i natet med settjernet. Etterpå kommer rabattjernet og slår det flatt ned.

Neste jobb er driving, dette er tidkrevende arbeid, og en lydbok eller radio kommer godt med. (Her har jeg skrevet litt om driving og beking).

Så er det bare beking og skraping igjen, og jobben er gjort!

Nå er det ferie! God sommer!

Filmsnutt fra utsett

På tide å sette båten i fjæra, her skal den males, smøres og repareres noe før den er klar for nye tokt!

Båten er Grytir, en nordlandsfembøring bygd av Gunnar Eldjarn i 1992, i Tromsø.

Rana Speilbåt

Nå er det blitt helt lyst her! Sol ute og inne, hele døgnet. Med slikt vær passet det bra å få oppdraget med å skifte kjølbord  i en gammel klinkbygd speilbåt.

DSC01329
Vi kjørte båten inn i teltet vi har stående ved parkeringsplassen.  På venstresiden står den gamle dimensjonshøvelen vår, som vi tar i bruk når den i verkstedet går ad undas.

DSC01347

Det er flott å arbeide litt i fred og ro, bare avbrutt av sprengingen fra hæren like ved.
Båten i forgrunnen er Undøy, som ingen helt vil erkjenne eierskap til. I bakgrunnen kommunesenteret Årstein.

DSC01330

Bak i bildet står styrhuset til Einar 2, som Håvard har jobbet med i vinter.

Båten er bygd på Rana trebåtfabrikk; og man kan se det er en fabrikkbygd båt. Den er laget på maler, serieprodusert, og bandene er felt fort og enkelt. Sømmen er klinket med kobbersøm. Denne ble det produsert mange av, og funker helt flott til motorisert bruk.

DSC01333

Kjølbordet på babord side var sprukket langs midten. En stor sprekk som var fylt med farm, en svart gugge for å tette sprekker i trebåter.

DSC01335

Det er veldig greit å få ut bordet helt, i et stykke. Da må man være svært forsiktig med brekkjernet. Eieren hadde allerede kappet toppen av sømmen og roene med vinkelsliper, så det var bare å pirke roene av, og slå gjennom sømmen med en dor.

Søm er spikeren man bruker sammen med roa, den er noe tykkere enn båtspiker, siden den skal klinkes. Navnet kommer av at man brukte å sy båtbordene sammen før i tida, med f.eks tæger, bjørkerøtter.
Mot stevnen er bordet spikret fast, der må man være forsiktig og tålmodig for å få lirket ut spikrene uten å skade bordet over.

DSC01336

Jeg fant fram en plank til båtbord på 3/4″ tykkelse, og høvlet det ned til 12 mm. Så tvang jeg det gamle bordet ned og tegnet av formen. Deretter var det bare å kopiere det gamle bordet. Jeg høvlet alt slik som det skulle være, men lot skaringa være til jeg hadde prøvd det på.

Foto: Nils v. NNFA

Foto: Nils v. NNFA

Bordet passet det, så jeg høvlet skaringa og tømte et par liter kokende vann over for å få det mer føyelig. Jeg hadde allerede løftet båten 20 cm opp fra vogna. Bordet settes fast i front med tvinger og kiler, og presses inn med skorer; stokker som støter i mot bakken. For å ta av noe av presset fra skorene skoret jeg opp på motsatt side. Dette blir en noe ustødig arbeidsplass, men det duger til et så lite bord.

GUN_8011

Merk tvingene i framkant, skruene på midten, og skorene under.

Før jeg satt den inn tok jeg på tjære og to tråder med bomull. På disse båtene er det brukt bommullstråd i stedet for si i sua. Denne har det med å rote seg ut når man skal sette på plass bordet. Hvis det blir for ille er det lov å stifte den fast. Man må også være forsiktig å ikke snurre tråden rundt borret når man driller hull. Om man ikke har en navar da.

Hullene til sømmen bores fra det originale hullet. Eventuelle gliper tvinges inn ved å skru gjennom en skrue som sitter i en kryssfinérkloss.

DSC01341

Jeg fikk hjelp av den karen her til å klinke det sammen.

GUN_8014

Klinkeverktøy: En klinkhammer, mothold og tang. Motholdet er en gammel svensk thor-øks som er kappet og borret to hull i.

DSC01339

Tjops! Kobbersøm ser veldig fint ut.

GUN_8015

Skjeler jeg? Der er verktøykassa mi, foresten. (designet kopierte jeg fra Malte. (det var det første jeg gjorde på NNFA))

Edit:

Jeg fant jeg fant. Søker man på Rana Trebåtfabrikk kommer det ikke mye opp, men Båtmuseets Venner har et bilde av den siste båten som gikk ut av fabrikken i 1981. Dette må jeg nesten ha med:

Bilde: Båtmuseets Venner, facebook.

Bilde: Båtmuseets Venner, facebook.

SISTE TREBÅT PÅ “KLENKEN”
Da den siste trebåten forlot ”samlebåndet” på Rana Båtfabrikk AS i 1981 var det gått ikke mer enn om lag 25 år siden oppstarten. Håndverkerne ved fabrikken som i etterkrigsårene ble etablert i et glissent båtskøt nede i fjæra ved Hemnes Trevarefabrikk (på folkemunne kalt Brunfabrikken) hadde omsider klinka ferdig den aller siste trebåt ved fabrikken. En fabrikk som hadde vokst seg temmelig stor siden den spede begynnelse med noen få mann i et gammelt båtskøt i 1956.

Tre dyktige “båtsmeder” ved den siste serieproduserte trebåten på Rana Båtfabrikk AS. Fra venstre: Einar Solbakken, Kåre Leirvik og Johan Hilmar Leirvik.

-Båtmuseets Venner

Present Duties Well Performed

Dette gjelder i dag som i 1883.
Det gjør godt å gjøre en godt utført jobb!

Lost Art Press

sawing_bevel_gear_pattern

Many boys in the machine shop lose their opportunities of becoming skilled mechanics through waiting for a better job, just as men die waiting for something to turn up. There is no job to begin to do good work on like the one in hand, and no mistake greater than supposing that the very best mechanical skill cannot be shown on what would be called a very ordinary piece of work.

Nothing is more common than to hear complaints from apprentices that they don’t get an opportunity to learn the trade at which they are working, but generally speaking no one gets the opportunity; he makes it. There is no conspiracy to keep any one out of the position he ought to fill, but he must get into that position by his own exertions.

If a boy demonstrates that he is capable of doing a simple job of work better…

View original post 74 more words

Notater fra barkelaft

Etter en uke med lafting sitter ikke kunnskapen helt, så her skal jeg prøve å redegjøre for det jeg har gjort, litt mer detaljert. Så får vi håpe det sitter til neste kurs.

Laftet

EditDSC01124

Laft betyr et hjørne. Hjørnene laftes sammen. Laftet har benevninger for alle deler. Utrykkene er mye hentet ut i fra dyreverden. Stokken ligger med buken ned og ryggen opp, hodet ligger ytterst i veggen. Halsen ender opp inni laftet, med barken nederst, og kinningene på siden. Lyslinja er der lyset helst aldri skal skinne gjennom, det er der hvor stokken over møter kinningene i stokken under. Barken er en tapp som låser av stokken sidelengs. Dømlingen låser av laftet midtveis, den er usynlig, og kalles ofte blinding. Under stokken går det et meddrag, eller måsafar, hvor mosen legges som tetning. Der hvor stokk møter stokk heter det mot. Hele greia heter sua (akkurat som på båt). Profilen på laftet kan variere stort, der også er det utrykk fra dyreverden.

Material

Vi laftet i furu. Tømmerbygg er som båter lagd i det material som var tilgjengelig. Det er funnet hus i gran, furu, bjørk, osp, or og mer. Et hus kan gjerne være laftet annenhver stokk med furu og gran.
Har man mulighet er ringbarking og syrefelling fordelaktig. Det fjerner næring som protein og stivelse, og treet blir dødt og motsandsdyktig mot sopp og råte. Dette gjelder både løv og bartre. Ellers skal tømmer helst felles på vinteren, og brukes på sensommeren samme år. Lafting i rått virke er mye mindre tidskrevende enn svært tørt tømmer.
Den beste delen av treet er noe over rotenden, som har mye urolig ved.

Klargjøring

EditDSC01123

Stokkene sorteres. De største stokkene skal nederst. Stokkene legges rot mot rot, og topp mot topp. Mindre avsmalning gjør alt lettere.
Hele huset skal merkes, og en grei måte å gjøre dette på er å merke hvert laft på hvert hjørne med en bokstav, og et tall for hvilket omfar. Man begynner ved inngangen, og går med sola.
Å gå med sola gjør man med alt innen lafting, slik skaper man en rutine i arbeidet.

Dømling

EditDSC01122

Dømlinger går inn på lange (3m+) vegger, eller på korte stokker som ender i ei beitski, på ei dør eller et vindu. Vi brukte 8 kantede dømlinger av geitved, hvor furua er sterkest. De økses til slik at man følger vedretning. Den skal være så tørr som mulig, og minst 1cm kortere enn hullet, så huset har noe å sige på. På 6″ bygg er 32mm dømling bra, på 8″ 38mm. Vi borrer ned i stokken, og et stykke ned i stokken under.

Beitski

Det sages et spor til beitskia med kjedesaga. Så lager man f.eks ei T-beitski som passer godt inn. Vinduet spikres rett i beitskia, men aldri i tømmerveggen. Beitskia kan også fungere som dørkarm, da spikres hengslene rett i beitskia.

Beitskia har en tapp oppe, som har noe ekstra rom til siging.

Margsprening og meddrag

Er i følge Henning Olstad en stor misforståelse, og bør sammen med soppdrepemiddel, maling, tjæralin, laftevatt og annet syntetisk unngås. Alt dette gir svært tydelig kortere levetid.
De gamle husene på 500-1000 år står fortsatt, og klarte seg fint uten.

Meddraget kan godt være på 1/3 av stokkens dimensjon.

Tak

EditDSC01120

Takvinkelen bestemmes i forkant.

  • En treungs røst. 1/3. 33 grader.
  • en fjordungs røst. 1/4. 27 grader.
  • en femtungs røst. 1/5. 22,5 grader.

Bredden på huset deles på ønsket brøk, lengden du får brukes for å sette opp høyden på taket.

Moderne laftede hus har ofte den største åsen øverst. Egentlig skal det være motsatt, den største børen ligger lengst ut mot veggene, og de største åsene plasseres der. Åsen laftes opp-ned på underliggende stokk.

Gjennomgang av et laft

Man har et omfar ferdig, og den neste stokken er klar til å legges på. Først skal det hogges overhogg på det første omfaret.

Overhogg

EditDSC01119

  1. Veggliv. Et vater holdes an mot stokken under på ytterside av vegg. En linje tegnes opp.
  2. Veggmidte. Fra veggliv måles det inn til midten på stokken. (er tømmeret 20 cm. bredt så måles det inn 10 cm.)
  3. Barkbredde. Fra midten settes det av bredden på barken. (Om stokken er 20cm. deles den i fjerdedeler, og barken blir 10 cm bred. Om stokken er 15 cm rundes barkbredde av til 6 cm.)
  4. Barkhøyde. Høyden mellom stokken under og den du jobber på deles i to, da får du barkhøyde.
  5. Kinningene tegnes opp. Det måles ut fra yttervegg, for å finne den ytterste kinningen, så måler man kinning+bredde+kinning for å finne den innerste. (på 6″ tømmer har man 6 cm kinning, på 8″ 8 cm osv. Da får man 8cm+20cm+8cm=36cm fra kinning til kinning.)
  6. Fall. Det måles inn på veggliv, og et punkt settes av (lengde inn kan være halvparten av bredde på kinning f.eks.). En linje trekkes fra punkt 5, gjennom punkt 6 og inn til veggmidte.
  1. Sag ned langs veggmidte ned til barkehøyden
  2. hogg ut kinningene, gå med solen, start med hodet. Kinningene skal være plane, for å lage et godt utgangspunkt for et tett laft.
  3. sag ut barkebredde ned til barkehøyde
  4. tapp ut

Underhogg

Det neste omfaret legges på. Stokkene legges rot mot rot, og topp mot topp. Man påser at det neste omfaret jevner ut høydeforskjeller så mye som mulig. Stokken blir lagt opp med fliser/kiler slik at den er i lodd i midten, på utsiden.

Tegning 1

EditDSC01125

  1. Vater settes loddrett på kinninga under, helt i ytterkant, og en linje trekkes opp.
  2. Med en tommestokk finner man høyden mellom laftene, og setter den av på midten av stokken, og på sidene. Slik at man kan tegne en bue gjennom de 3 punktene, som speiler buen på stokken under.
  3. Hoggelinjer. Tommestokken settes i nederste punkt på kinningen under. Tommestokken legges langsmed kinningen, men holdes 2-3mm ut i overkant, så tegnes det en linje på stokken over mens blyanten holdes paralell med kinningen under.
  4. denne linjen parallellforskyves ut til buen, nr. 2. Påse at punktet ikke havner utenfor vegglivet. Da er noe feil.
  5. Barkehøyde. h+2/2. (Høyde mellom stokkene+2 cm for meddrag / 2)
  6. Kinninger. Settes av ut så mye som bestemt. En linje tegnes opp til 2 cm over punkt 2.
  7. Snu stokken. Linjer trekkes fra nr. 4 over. På midten skrås de inn 1,5-2cm.
  8. Kinning. Man går inn så mye som bestemt.

Tegning 2 og 3

  1. Sag ned 4 spor, og hogg ut en flate.
  2. merk midt av stokk, fra ytterside.
  3. merk av bredde på barken fra midt
  4. hogg ut, skrå flatene noe innover så de ikke kommer i konflikt.
  5. merk av kinninger, og hogg ut.

Meddrag

Nå er alt hogget ut, og stokken over passer så godt på stokken under at det er ca. 1 cm glippe mellom stokkene. Da er det tid for å meddra.
Meddragsjernet stilles inn på så mye at det får alt tett, og lager et passe stort mosefar. Vanlighvis 2 cm.

Man går med solen. Medragsjernet holdes alltid i vater. Få gode riss langs stokkene på begge sider, ikke glem utpå hodene. På oversiden av laftet settes buen nøysommelig av med meddragsjernet. Man lager to punkt i lodd over sidene i stokken under (samme som punkt 2, 3 og 4). Med tommestokken skal man tegne av hoggelinjene, men denne gangen helt nøyaktig. 1 mm for mye er for mye. Tommestokken ligger an i underkant, og ligger tett inntil kinningene på stokken under. Det tegnes en linje fra punktene i stokken og nedover, mens blyanten holdes helt paralell med kinningene. Sjekk linjene på begge sider, husk at stokken skal felles loddrett nedover, så hvis det ser ut som om linjen på den ene siden er mye lengre ut til siden enn den andre må det være noe galt.

Man rører aldri stokken mens dette skjer. Når man er ferdig snus stokken, og rissene tegnes opp for å vises bedre.

Meddraget hogges enten som et v-spor med øks, skjæres som et v-spor med kjedesag, eller så brukes meddragskniven for å få et u-formet spor. Hoggelinjene hogges inntil streken. Dette gjøres helt til stokken passer. Sitt på stokken om slegge skal brukes. Bruk gjerne jekkestropper.

All informasjon er fått fra Henning Olstad på laftekurs på TREseminaret 2015 på Hjerleid.

TREseminaret på Dovre

Sist uke var det tid for TREseminaret på Dovre. Det arrangeres hvert år, og håndverkere fra hele landet samles for å gå på kurs, høre foredrag og prate skit.
Jeg var så heldig at jeg fikk anledning til å være med på begge laftekursene. Fra mandag til søndag var jeg med og laftet under kurslærer Henning Olstad.

DSC00978

Greit med god plass til verktøy og lavvo.

Jeg kjørte med Birger Mikkelsen nedover, sjef for bygningsvern hos NNFA. Etter 16 timer kjøring var vi framme på Toftemo på Dovre, hvor satt vi opp lavvoen og fyrte i ovnen.

DSC00995

Hjerleid, Dovre.

Mandag startet første pulje med kurs, taktekking, tørrmuring og lafting. Vi ble møtt på Hjerleid av strålende sol og særs hjelpsomme ansatte. Hjerleid er en gammel håndverkskole, som nå gir muligheten til å gå VG2 smed, eller treskjæring. Elevene som går her har muligheten til å gå videre å ta fagbrev, og er ellers svært heldig plassert, midt i et stort og godt miljø innen tradisjonshåndverk. I tillegg til å holde TREseminaret hvert år, tilbyr skolen et drøss av kurs.

DSC04215

Langbue høvles til.

Selv har jeg vært på kurs i buemaking for et år siden. Her finner man også Bygningshistorisk Park, og næminger innen bygningsvern.

DSC01019

Barkelaft, med slepplaft etterhvert. Konsentrerte kursdeltagere!

DSC01017

Gapahuk, barkelaft.

DSC01014

Findalslaft, laftet i rundtømmer.

Etter en kort teoritime, hvor vi lærte nødvendige ord og utrykk, fikk vi velge hvilket bygg, og hvilken type laft vi ville arbeide med. Hvilken laftedialekt, om du vil. De fleste byggene var i barkelaft, som jeg og valgte. Dette er en god stil, grei å gjennomføre, med bra holdbarhet. Noen jobbet i 6″ kantet tømmer, et bygg var rundtømmer laftet med findalslaft, selv arbeidet jeg først med tømmer skåret til 8″, før jeg gikk over til et nybygg i 6″, med ferskere materiale. Det er mye artigere å arbeide i ferskt tømmer, enn å slite seg gjennom tørre kvister.

DSC01015

Per Willy med tradisjonell elhøvling.

Tømmeret ble rundet med bandkniv og elhøvel. Vi kunne telgd det for hånd i stedet for å bestille det ferdig sagd, men dette hadde tatt så mye tid at vi ikke ville rukket å få laftet.

Bila jeg fikk låne

Bila jeg fikk låne

Jeg fikk låne bile av Jostein Espelund, smidd av lærlingen Pål. Den brukte jeg på kinninger og finarbeid, mens mosefaret og mindre arbeid gjorde jeg med ei hultafors skogsøks jeg fikk på Fosen.

Mitt første laft

Mitt første laft

DSC01051

Gapahuk, barkelaft i 6″. I bakgrunnen Anton, den nye lærlingen til Steinar Moldal.

Bygget som jeg arbeidet på til slutt var en gapahuk. Første omfar er en annen type laft, ‘trøndersk kvarkenov’, tror jeg det het. Den låser av bygget med en svært tett laft, som er nødvendig da det bare er 3 vegger. Det første omfaret ble laftet av lærling i lafting Gudbrand. Etterpå arbeidet jeg med med en flink kar med navn Ivar. Det var svært behagelig å ikke være mer enn to mann på et bygg. Han arbeidet en del raskere enn meg, og jeg måtte stå på for å holde tritt. Etter 5 dager med lafting begynte jeg å få teken på oppmerking, og hogginga gikk uten for mye omtanke. Det ble fin flyt i arbeidet, og den siste stokken på kortveggen kom på med kun noen timer arbeid, og uten å se på notater.
Til sammenligning tok det første laftet over en dag å gjennomføre, og noen på kurset brukte hele 3 dager på en stokk. Ting tar veldig lang tid i begynnelsen, og flere kurs eller mye øving trengs før det går i en behagelig fart.

På fredag kom resten av folket, og TREseminaret startet for ordentlig. Til sammen var det vel over 100 håndverkere samlet. Elise kom for å være med på tægerbinding. Fletting av bjørkerøtter, svært tidkrevende arbeid. 3 dager kurs resulterte i en 10-15cm vid sirkel. Kurslæreren hadde med sitt imponerende arbeid til inspirasjon.
Ella og Lida kom langveisfra for å være med på smiing. Det ble produsert kroker, kruseduller og hoggjern.
Det var også sveipekurs, og kurs i treskomaking, med tilhørende flotte verktøy.

Uka ble avsluttet med festmiddag, før jeg og Birger avsluttet tidlig søndag for å kjøre nordover.

Treseminaret arrangeres i uke 17 hvert år på Hjerleid. Det koster 3-4000 for et kurs. Man får møtt masse spennende mennesker, og knyttet verdifulle kontakter.
Det anbefales på det sterkeste!