Author Archives: Torstein

About Torstein

Lærling, Nordnorsk Fartøyvernsenter

Golvbord høvla på skottbenk, tidsbruk

Norsk Skottbenk Union!
En blogg med masse detaljert informasjon om gammelt håndverk. Her en post om legging av pløyde golvbord. Det skal jaggu jeg gjøre en gang og.

Norsk Skottbenk Union

Halvparten av golvet er lagt i rommet. Denne første halvparten er høvla av sirkelsaga bord. Foto: Roald Renmælmo Halvparten av golvet er lagt i rommet. Denne første halvparten er høvla av sirkelsaga bord. Totalt er det 21 stk, bord som er 4 alen lange (251, 5 cm) og byggjer 4,33 meter i bredda. Foto: Roald Renmælmo

Eg har tidlegare skrive om høvling av golvbord, legging av handhøvla golv, eldtørking av material til golvbord, vértørka material til golvbord og snikring av golvplogar. For å ha eit golv å prøve ut høvlane og arbeidsmåten på har eg valt å høvle og legge eit golv i rommet eg etterkvart skal bruke til verkstad. Eg kunne lagt heillengte bord på ca 5,5 meter, men ville heller prøve ut korleis det er å arbeide med kortare bord og skøyte alle borda i flakskøyt slik det er vanleg med bord med rot og toppavsmaling. Eg har delt golvet i to lengder slik at borda i eine enden vert 4 alen…

View original post 1,580 more words

Advertisements

Vindauga på Fuglø

Eg er trebåtbyggjarlærling hjå NNFA, i Gratangen i Troms. Denne bloggen bruker eg for å sette ord på kva eg gjer, for eiga læring. Om nokon andre òg finn bruk i han, er det dobbelt så bra.


 

I desember/januar arbeidde eg med vindauga til byssa på Fuglø. Dei skulle lagast av eik, og passe godt inn i stålcasingen.

Det er mykje godt språk å finne i nynorsk, interessant er det òg, så her kjem nok ein tekst på morsmålet.

Eg byrja med å måle opp stålramma som vindauga skulle stå i. Alle var i ulik storleik, det var ikkje store skilnaden, men eg bestemde meg for å lage vindauga i ulik storleik òg. I Delebanken fann eg fram eit vindauge frå ein gamal båt for å sjå på dimensjonar og samanføyingar. Dimensjonen på vindaugsramma var 3×4,5 cm, hadde fresa profil, og i slissen var profilen kontrakilt i topp- og botnramma. Vi valde å gå ned til 2,8×4 cm, og ettersom vi ikkje har nokon bordfres blei det skarpare profil og handlaga sliss og tapp.

Edita (3)

Måla på casingen. Vindauga vart markert med BBF, SBB osb.

Eg teikna opp vinduagsramma og karmen. Alle mål vart skrive opp i millimeter, og flatene teikna med fas, for å sleppe vatnet. På innsida av karmen var det fresa eit spor til foringa på 8×8 mm. Til vindaugsglaset rekna vi med 2 millimeter, og for å feste det skulle det brukast linoljekitt, og utapå der ei trelist. Til saman 13 millimeter til falsen. Eg fann også ut kor stor klaring eg skulle ha, både mellom ramme og karm, og karm og casing. Edita (2) Så var det material. Eg var så heldig å få nytta ein gamal hudplank av eik, gitt til oss frå RS “Biskop Hvoslef”. Alderen gjer at planken er stabil, eik har ein uvane med å slå seg mykje. Det var ikkje høve for at noko så presist som eit vindauge skulle slå seg for mykje. Vi var 3 mann som bar inn planken frå lageret. Den tunge eikeplanken hadde roteskader på oversida, eg trudde det var enden på visa. Men eika er ein hardhaus, og toler mykje vér. Rota hadde ikkje gått lengre enn 3-4 millimeter inn. Eg sagde opp så mykje eg trengde på overmål og la planken inn i ‘tørkerommet’ vårt. Der skulle han få liggje og slå seg så vrang som han berre ville over helga.

Edita (4)

Eik! Roteskadar og små sprekker. Ingen gjekk langt inn.

Eg laga meg ein test som eg tok med opp til kontoret for å sjekke at alt var på stell, med klarsignal, gode tips og ein blå kaffikopp byrja eg.

Edita (1)

Ingenting er som finsnekring på vinterstid.

Eg var litt usikker først, så eg ville prøve eit vindauge til å byrje med.

Editbb (1)

Her er emne saga til ein “L”-form, og foringa fresa inn med overfresen. Spon har pakka seg i sporet.

Eg tok 4 emne og høvla to av sidene plan og 90° på avrettaren.  Så sagde eg ut ein boks med bordsaga. Deretter var det å sage ut falsen som karmen skulle komme inn i. Eg fresa foringa med ein overfres. Fasen handhøvla eg, og så var det berre å felle det i hop. Ettersom det var ein fas (ei skråflate) med i bilete, kunne eg ikkje bruke bordsaga til å felle det i hop. Så eg fikk god øving i bruk av tappjarn og bakksag. Alle lengdene vart kappa i rett dimensjon, så eg hadde kun eitt forsøk på fellinga. Eg tykte at det så bra ut, og laga dei tre siste karmane i eitt.

Edita (7)

Prøven ligg i bakgrunnen, laga i gran.

På endane måtte det dessverre øydeleggjast noko, fordi det var ein sveis i kantane eg måtte ta omsyn til. Det hamnar på innsida og kjem ikkje til å synast til slutt. Innsida av karmen, mot casingen, fresa eg kvartstaffprofil på, så den skulle ligge godt mot det bøygde stålet.

Editbb (2)

For å ta omsyn til sveis og bøygde kantar på stålet brukte eg overfres med forskjellig fresestål.

Alt vart sett saman med messingskruar som eg forsenka og forborra. Messingskruane bryt tvert av om du ikkje har gjort godt nok forarbeid i den harde eika. Eg skrudde dei eit stykke inn med maskin, og tok resten for hand.

Editbb (7)

Jay har ei fin samling gamle verkty, slik som denne skruvtrekkaren.

Så var vindaugsramma kome for tur. Her bestemde eg meg for serieproduksjon og brukte noko tid på å finne ein effektiv måte å lage dei på med det verktyet vi hadde. Eg starta med avrettaren på alle emna, for så å gå på bordsaga. Til samanføyinga gjorde eg ein jig til sirkelsaga.

Editbb (10)

Alt høvla og klart for saging.

Editbb (8)

Boksen er ferdig saga, og no står falsen til glaset for tur.

Torstein's "sage-på-endeved"-jig

Torsteins “sage-på-endeved”-jig. Eg ville laga den høgare neste gong, for meir kontroll. Dette er ein kontrollert og trygg måte å bruke sirkelsaga til finurlege ting på. Hadde eg skulle saga større emne, ville eg laga ein tapp i jiggen som gikk i sporet på anlegget til saga.

Endeved-jigen fungerte særs godt. Det var berre å tappe ut tappen med eit tappjarn, så var alt klart. Endane var kutta på rett lengd, og det viste seg at det at vindauga var i forskjellig storleik ikkje hadde så mykje å seie, tidsmessig, når eg likevel måtte gjere så mykje for hand. Så var det berre å handhøvle fasen, for å så sette alt saman. Eg festa det med trenagle, òg av eik.

Editbb (14)

Samanføyning, festa med trenagle, slik som det var gjort på dei gamle vindauga eg såg på.

Vi hadde bestilt flotte messing-hengslar for å setje dei saman. Dei vart tappa inn og festa med messingskruver. Editc (3) Editc (1) Glaset hadde vi bestilt ferdig utskore i riktig storleik. Det vart lagt oppå eit lag med linoljekitt, og eg masserte det inn i kitten for hand. For å feste glaset brukte vi eikelister, spikra fast i ramma med dykkertspikar.

Editd (3)

Vi hadde ikkje nokon glas til overs, så spikringa av lista vart gjort varsamt.

Editd (5)

Overflødig kitt skrapa bort.

Editd (1)

Forborra i list

Editd (2)Editd (7) No manglar berre monteringa. Det kjem til å skje på eit seinare tidspunkt. Meir bilete da.

Å lage en fyllplank

Når det kommer eldre folk fra Harstad-området på jobben kjenner de fort igjen båten som ligger på uteslippen. Det der er Grytlandsferga, sier de, og forteller om alle turene over fra Harstad.
Grytøy ble bygd i 1954, og hadde plass til 90 passasjerer, inkludert hester, kyr og varer. Det var servering av mat og drikke, og postkontor i båten når den gikk i rutefart. Senere har den vært sørpå en stund, og blitt brukt som bla. husbåt, før venneforeninga kjøpte den og fikk den opp til oss.
I september jobbet vi 5 mann på båten, arbeidet besto av kalkulasjon, oppmåling, riving og legging av hudplank.

EditDSC00113

Babord side av Grytøy. Dette er en stor ferge med store og lange plank. Gul spray markerer skjøt mellom to planker. Den lille planken ved propellen skal jeg skifte ut. Hvite brikker markerer spant og plank med nummer.

Vi begynte med å gjøre klart for huding, ved å rive av all den gamle planken. Den satt som besatt. Mange av spikrene var fortsatt gode og satt godt, og trenaglene var fine og hele.
For å komme til trenaglene på innsiden måtte vi inn under dørken. Inne i salongen nede rev vi det meste og grov opp et tonn med ballast-stein, jernkuler, betong og malmstein. Under der spylte vi bort mengder av oljesøl. Slik kom vi til alle trenaglene som måtte bort.

EditDSC00097

Jeg og Håvard rev dørken og grov opp ballasten. Senere kom Cedric, Endre og Anthony og hjalp til med oljesøl. Dette er helt atterst i båten, rorakslingen vises under bjelkene. Her har det vært soverom de siste årene, da båten ble brukt som husbåt.

EditDSC00106

Storfornøyd franskmann etter ferdig smussoppdrag!

EditDSC00123 EditDSC00120Etter dette sto trenaglene for tur. De satt svært godt, og de som ikke kom ut med hammer og dor, måtte bores. Det var i de fleste tilfeller nok å bore av toppen av naglen. Noen ganger måtte vi bore helt gjennom, og da gjaldt det å ha en stødig hånd og en god fantasi på hvordan retning naglen har.

Nede i maskinrommet sto Gunnar. Han tar 3D-bilder, “fotogrammetri“, av båten. Her var det dårlig med plass og lys, så improvisering med ‘lysmaling’ måtte til. Gunnar stiller inn kameraet sitt på lang lukkertid, og ‘maler’ motivet med lommelykt. Etter han har tatt en hundre bilder, går han på kontoret og lapper dem sammen til en 3D-modell, assistert av en stor kopp svart kaffe. I programmet Rhinoceros kan vi i ettertid se detaljert på båten. Vi kan til og med ta mål på alle objekter i modellen ned til tiendedels millimeter! Dette er særs praktisk i restaureringssammenheng.

EditDSC00093

Foto-Gunnar

Nå for tiden venter vi på at et asbestsaneringsfirma skal komme å rydde opp nede i maskinrommet. Der vegger er kledd med (den tids) praktiske asbest-plater.

EditDSC00096

Kreft, anyone?

Grunnen til at vi skifter så mange hudplank er et uheldig møte med pælemakk. Båten har stått ved kai i flere år, og blitt angrepet av små muslinger kalt pælemakk. De borer et millimetertykt hull i planken, og går så videre flere desimeter innover hvor de lager centimetertykke hull. Etter en stund med dette er det ikke mye igjen av treverk. Pælemakk unngås ved å ha tilførsel av ferskvann der du har båten din, evt. å smøre godt regelmessig med botnsmurning/varnish. Da har pælemakken vanskelig for å feste seg.

EditDSC00069

og dette var ikke det verste.

Før opplankingen kunne starte tegnet vi nøye opp og markerte alle skjøtene mellom hudplank. Det er regler for hvor skjøtene kan plasseres i forhold til hverandre. Dette for å sikre styrken på skroget.
Vi fant også hvor det var nylig byttet hudplank, og hvordan den originale skjøteplanen så ut. På midten av båten var det opptil 10 meter lange planker!

EditDSC00056

Skjøtskjema

Med fyllplank så menes det en planke som må felles inn på alle 4 sider. På bildet under ser du hvor planken skal inn. Denne var kort, og brei, og støtet mot propellen på aktersiden. Før jeg kunne stikke ut planken måtte litt forarbeid til.

Alt av gammelt drev og skit renses bort. Stikkboltene gjennom aktertømmeret var rustet og gammel, så der satte jeg inn nye.

EditDSC00136

Planken under kunne jeg med håndmakt trekke ut 6 centimeter. Der var spikeren så godt som borte, så jeg jekket planken godt inn og satte inn nye spiker. Alt vannet på tømmeret i bildet er fra vanntanken i salongen, som ved et uhell fikk et hull fra en trenagle. Denne skal uansett ut på et tidspunkt, og må da sveises. Trepluggen man kan se er satt i et gammelt spikerhull. Dette gjør man på alle gamle hull.

Før jeg kunne stikke ut planken måtte jeg og høvle av litt på svaien på plankene oppe og nede. Det var for skarp vinkel på plankene til at det ville vært mulig å sette inn planken min. Da måtte den i tilfelle blitt ført inn sidelengs, noe som var vanskelig her.

EditDSC00146

EditDSC00133

På bildet: Skipsspiker med drev surret rundt som pakning. Galvaniserte blindbolter med skive. Div. borr. Dor for å slå inn spiker i forsenkede hull. Drevklo, for å rive ut gammelt drev og til slutt hammer.

Så til selve utstikkingen.
Man lager seg et malbord som er ca. like langt som planken og spikrer det opp der planken skal være. Påse at malbordet spikres opp uten at det jages. Dvs. at det presses opp eller ned.
Så tegner man opp en strek parallelt med fremkant av sponing, om man legger en plank mot stevnen.
Deretter bruker man passeren og markerer formen på planken. Passeren stiller man inn på en lengde, som man beholder gjennom hele utstikkingen. Man bestemmer seg for hvor mange plasser man vil ta målinger, og markerer opp dette. Jeg tok mål på hvert spantepar (se tall i svart tusj). Med passeren markerer man to punkter. Slik får man formen på planken.Det neste er å skrive ned bredden, da måler man på de samme punktene, bredden på planken. Obs: bredden måles på innsiden av planken, ved spantet.

EditDSC00150

Bakerst på malbordet ser man en strek som ligger parallelt med sponingen/stevnen. De to hullene med penn-strek mellom, midt på planken, er avstanden som er brukt på passeren. Tall i svart tusj markerer punktene hvor mål er tatt. 1 er helt innerst i hjørnet, 2 er ved første spant, 3 ved andre osv. Punkt P er øverste hjørne til høyre.

Det neste blir å finne svai i planken. Da bruker man de samme målepunktene. Svaivinkelen legges mot spantet, og vinkelen oppe og nede kopieres over på en fjøl.

EditDSC00152

Slik ser det ut når man stikker ut sin første hudplank. Litt rotete , men bra til slutt. Jeg markerte også svaien mot stevnen på 4 plasser siden den varierte såpass mye.

Så er det bare å ta av malbordet og spikre det fast på planken man har funnet seg.
Jeg var så opptatt med å gjøre alt rett, og overføre de riktige vinklene til de riktige plassene, at jeg rent glemte å ta bilder underveis.
Det viktige er å alltid ha kontroll på hva som er hva på planken, når det er 6 sider som skal høvles riktig.

Målene overføres fra malbordet på planken, og en rei spikres langs punktene. Man lar reia gå litt utover planken og passer på at man har en fin linje. Deretter tegnes linja opp.

En sirkelsag stilles inn med den bratteste vinkelen fra oppmålinga, og det sages langs streken. Så setter man planken på høykant og høvler ned svaien riktig på alle målepunktene.

Planken snus opp-ned bredden settes ut. Det settes opp en rei igjen, når den ser fin ut sager man med sirkelsag som har største svai motsatt vei. Her gjelder det å ha tunga rett i munnen. Om man er i tvil er det bare å stille opp planken slik den skal stå, og se for seg båten i hodet.
Rett så opp svaien på alle målepunkter

Så skal det høvles nat, og kantene knekkes.

For å være helt sikker på vinkelen opp mot stevn, som viste seg å være det vanskeligste, tok jeg med planken ned og prøvde den opp. Dette er greit og går fort når man har en såpass liten plank.

Det neste blir å putte planken i steamkassa og la den stå i en time per tomme tykkelse.

Etter 2-3 timer tok jeg med planken ned, og med tvinger, jekk og en diger klubbe satt planken fast!

Planken min nederst. Foto: NNFA

Planken min nederst.
Foto: NNFA

Siste nytt fra Gratangen

Pål Moddi ble invitert hjem til stua til veilederen min, der spilte han sanger og pratet om det han syns er fint og fælt. En av sangene han spilte var Sola, av Ola Bremnes. Her synges det om gleden for at sola har kommet tilbake. Om enn bare i 4 minutt på kjøkkenbordet i dag, så vil den være der i 5 minutt i morgen.

DSC00616

NNFA i mørketid

DSC00618

Flytebrygga

Etter mange uker i mørket har mange gledet seg til lys og varme igjen. Første dagen sola skinte på Årsteinhornet ble det svært oppstyr under lunchen.Det er ikke hver dag det løftes på rumpa for å se ut av vinduet. Det ble pratet varmt om når ho kom til å krype ned til alles respektive bygder.

DSC00840

Sola!

På postkontoret sprang alle de ansatte ut for å se. “Vi går ei fin tid i møte no” ble det sagt. På kalenderen er det notert når den kom gjennom stuevinduet vårt første gang.

DSC00837

Stille etter stormen

Stormen Ole herja noe voldsomt i Gratangen og. Selv satt jeg hjemme og merket ikke så mye til det, da det var stille inne i fjordbotn. Men på flytebrygga hadde vinden tatt tak i alle de 5 båtene, det ble slått hull i skroget på Maria, seilbåten som leier plass der. En av våre båter hadde slitt seg, og Fuglø hang bare i en tamp. Men en heroisk arbeidsinnsats fra flere av de ansatte natt til søndag reddet alle båtene, som kom unna det med overkommelige skader.

DSC00843

Fra moloen i Hellarbogen, mot Årstein.

Elise bruker mye tid på kjøring med hundespann, og jeg fikk endelig rota meg til å bli med. Først etter den korte turen vår ble det klart at det var et tjukt lag med is under meiene, så det gikk ikke særlig fort. Elise har blitt så flink at hun kjører aleine over fjellet med store hundespann, selv om det noen ganger tar litt tid før hun kommer ned igjen..

Hundene til Ivar Sørli

Hundene til Ivar Sørli

Katta har det fint også. Trives best inne.

DSC00784

På arbeidsfronten har jeg gjort meg ferdig med Fuglø-arbeidet. Vi fikk lagt dørk oppe og nede, innredet maskinrom og satt opp skott, kledd innsiden av casingen og laget ferdig mannskapslugaren og skipperlugaren. Peder har kledd opp styrhuset og fått på plass takplatene, og mekanikerne har gjort sitt. Nå venter vi på mer penger til Fuglø fra riksantikvaren, og har derfor gått over på Havblikk for å jobbe der.

Mannskapslugar ferdig, med skuffer og skap.

Mannskapslugar ferdig, med skuffer og skap.

Skipperlugaren, med flotte skuffefronter i heltre-mahogny og huntonittfront på nattbordet, bordplata er også huntonit og kan foldes ut. Her mangler fortsatt noe arbeid.

Skipperlugaren, med flotte skuffefronter i heltre-mahogny og huntonittfront på nattbordet, bordplata er også huntonit og kan foldes ut. Her mangler fortsatt noe arbeid.

Sauen vi kjøpte i høst er snart spist opp. Det mangler bare noen pølser og et fenalår.

Villsau

Villsau

Vi har fått oss nytt hus og! Vi skal leie et helt hus i Foldvik. Da får vi mange soverom og plass til masse gjester. Så det er bare å komme, i påskeferien er vi hjemme.
Vi bli nabo med Gunnar fra jobben, han liker å ta bilder:

 Foto: Gunnar Holmstad

Foto: Gunnar Holmstad

Gratangen Foto: Gunnar Holmstad

Gratangen Foto: Gunnar Holmstad

Til slutt, et sagblad:

DSC00204

Mannskapslugar Fuglø

Uke 4 og 6 oppheldt eg meg på Fuglø. Der fikk eg i oppgåve å innreie mannskapslugaren.

Det vart bestemt at eg skulle føre material- og tidsbruk på prosjektet, samstundes som eg skulle lage arbeidsteikningar og generelt ha eit godt oversyn. Eg planla å bruke 4 timar på planlegginga, det gjekk i boks, 60 timar på utføringa, eg endte opp på 60,5 (!), og 2 timar til dokumentasjonen.

Det var lite å basere seg på etter brannen som hadde hatt sitt utspring i byssa. Så Endre Lund ringde på førehand til den gamle skipperen på båten, Normann Nilsen, for å høyre om korleis lugaren, byssa og skipperlugaren så ut.

Ein lyt klare seg med den plassen ein har. Mannskapslugar til venstre, skipper til høyre.

Ein lyt klare seg med den plassen ein har. Mannskapslugar til venstre, skipper til høyre.

Det hadde allereie blitt lagd dørk inne i byssa, og rommet var blitt fordelt i 3. Mannskapslugaren var på 1,3 x 2,5 meter, og den eine halvmeteren gikk med til dør, så det var ikkje rare plassen å byggje køyeseng og nattbord på.Veggene har me dekt med TGV-panel, slik som det var. Opphavleg var det òg eit lag med Korea-panel/Kina-panel utpå TGV’en, montert i ettertid. Dette tek me stilling til ved ei seinare anledning.

Det skulle vere to smale køyer over kvarandre, med ein bredde på 60 cm, og ein lengd på 190 cm. I fotenden, mot døra, var det eit skott med ein avrunda hjørnestolpe. Vangane på kvar køye var rette, og med ein list som stikk ut 5 mm på utsida, og er slett på innsida. På hovudenden var det ein stolpe som vangane hang i, som gjekk opp til taket.1 start (3)

Under køyene var det 2 skuffer, ein til kvar gut. Dei var relativt store, og skulle romme det skulle vere med ut på ein tur. Rundt skuffene og under vangen var det kledd med ståande TGV panel.

Frå casingveggen og inn til senga var det eit nattbord. Dette skulle vere litt lågare enn vangen. Det skulle vere ståande TGV, med to små skuffer øverst og ein skapdør under. Alle frontane skulle dekkjast med Huntonit.  Til slutt skulle det vere ein slingrelist på toppen. Det var fleire år sidan Normann hadde vore i båten, og alle måla var teken ut av minne, så ein lyt ta dei med ein klype salt. Eg slo òg opp i Bådebygning-boka for tips og reglar, og målte opp lugaren på Kjartan, for å sjå korleis det var gjort der.

Her kjem skuffane inn

Her kjem skuffane inn

Eg byrja med å sette opp reisverket til senga. Eg bestemde posisjonen til hjørnestolpen og arbeidde meg ut frå der. Dei fleste flatane sto i ein vinkel eller hadde svai, så det måtte brukast skjønn ved plassering. Mot veggen festa eg ein list som sengebotnen skulle liggje på. Den ble skrudd med skruver som ble forsinka og skjult, for å tole vekta av ein eventuell diger kar. Ellers skulle det brukast spiker. Eg lagde ferdig skottet som var to lag TGV panel, og skulle til å sette

øverkøya

øverkøya

det opp før eg forsto at eg ikkje ville ha moglegheit til å få inn noko meir materiale om eg gjorde det. Så det vart tilpassa og sett til side. Rundt sengebotnen og skuffane bygde eg opp med lekter, og eg sagde ut ein L-forma plank på kvar side av skuffa, som ho skulle gli på. På framenden av skuffa var det ei list, som skuffa måtta løftast over, for å hindre den i å flyge ut i rom sjø. Sengebotnen besto av 4 tverrliggjande lekter på 5×3 cm som kvilte mot ei list på båe sida, og over der langsliggjande rupanel.

Oppretting av feil.

Oppretting av feil.

Vangane lagde eg ut av eit båtbord av furu, som vart kappa på to meter, og høvla 25 cm bredt og 2 cm tjukt. Vangane skulle fellast inn i hjørnestolpen på den eine sida, og stolpen på hi. Eg handhøvla det fint, knakk kantane og sett det fast. Da først hugsa eg at det skulle kome ei eikelist oppå, så då tok eg sirkelsaga og saga av ein 3 mm på toppen. Eikelista målte 3 cm i breidda og var ein centimeter tykk. Den skrudde eg fast med fine messingskruver. Så var det

Bæring under sengebotn. Lekta er skrudd fast i veggen, og skruane skjult.

Bæring under sengebotn. Lekta er skrudd fast i veggen, og skruane skjult.

berre å kle igjen botnen av senga, og gjere det fint rundt skuffene. Så var senga ferdig.

Nattbordet ble sett opp med lekter og rupanel som bordflate, alt festa i senga og veggen. Det ble laga plass til to små skuffer, og mot senga kledde eg innsida av skapet så det skulle bli fint. Skapdøra ble laga av panel spikra med krøkja spiker mot 2 lekter på baksida.

Til slutt laga eg 4 skuffer. Eg hadde måla frå skufferamma, og brukte disse til å lage skuffer

ramma til nattbordet

ramma til nattbordet

som skulle passe fint. Sidene ble sinket saman, fort og enkelt gjort på bordsirkelsaga, og botnen som var 1 cm tykk ble låst inne i eit frest spor. Botnen sto ein centimeter opp i skuffa for å gjere plass til hakket kor skuffa skulle stoppe mot lista i botn. Alt passa fint, og Huntonitfront og handtak kjem i neste omgang.

På tidsforbruk sida traff eg særs godt, og material forbruket trur eg var riktig, men det er

Skuffane passa

Skuffane passa

vanskeleg å berekne siden eg mista det arket undervegs. Neste gang vil eg bruke enda meir tid på planlegginga, for å spare tid på utføringa. Det er også rom for forbetring med tanke på dødtid. Det er eit stykke å gå frå verkstaden til flytebryggja, og har man ikkje med alt ein treng da, kan ein bruke mykje unødvendig tid.

Klar til å skrues

Klar til å skrues

Saga i rett dimensjon

Saga i rett dimensjon

Ferdig høvla bord

Ferdig høvla bord

Tur til Fosen

Sist uke var jeg en tur tilbake på Fosen Folkehøgskole. Der var det elevstevne med mange gamle fjes og ca. 40 nye. Uka etterpå ble jeg med i båtbyggeriet og hjalp til på fembøringen som Røde Kors skal ha. Jeg felte en bete og drakk kaffe, før jeg dro til Trondheim og videre hjem til Gratangen. Bilder med ord følger:

Julenøtt

Mor og skatoll

Mor og skatoll

Nå som jula er kommet, er det passende med en julenøtt. Den ble presentert av mamma i form av et gammelt skatoll.

Det er kommet en 1-åring inn i heimen, og han vil gjerne inn i alle skuffer og skap og rote. Derfor har mamma låst av alt, inkludert det gamle skatollet hvor Tom hadde alt fluebindingsutstyret sitt. Men når vi skulle låse det opp igjen, vil ikke låsen bevege seg, selv om nøkkelen ble vridd om.

Baksiden, stor gammel kryssfinérplate spikret på

Baksiden, stor gammel kryssfinérplate spikret på

En større operasjon måtte til, og jeg startet med å snu skapet rundt, og ta av kryssfinérplaten bak. På innsiden av platen fant vi to gamle avisutklipp, det ene var et bilde, og det andre et bibelvers. Påskrevet julaften 1944. 70 år tidligere hadde altså noen funnet det for godt å klistre opp dette bak skuffene i skapet sitt. Spennende!

DSC02095

På innsiden av kyssfinérplaten, bak de to nederste skuffene.

DSC02094

Hvem, mon tro?

Da hadde vi fri tilgang til begge skuffene nederst,

Skuffeseksjon bak skapdøren. I sprekken stikker det ut noe...

Skuffeseksjon bak skapdøren. I sprekken stikker det ut noe…

de var mulig å låse opp så de tok vi ut. Øverst var det en skuffeseksjon med 6 skuffer som fortsatt satt fast. Skuffene var ikke mulig å trekke bakover, pga. en trebit som stoppet dem fra å gå bakover. Den slo jeg ut, slik at jeg kunne dra ut de to midterste skuffene. Da kom jeg til to skruer som festet denne seksjonen til skapsidene.

Når jeg skulle dra ut skuffeseksjonen, for å komme til skapdøren, skled det fram noe. Det var en åpning på oversiden av skuffeseksjonen, som var synlig bakfra, men som var igjenklemt fra forsiden. Der inne var det enten forlagt, eller gjemt, tre ting:

  • En dødsannonse,
  • en inndrivningskvitto,
  • et bilde av to cowboyer, og en indianer.

Alt er skrevet på svensk. Det står noen navn, men håndskriften er noe vanskelig å tyde.

DSC02096

flere årstall

Jeg hadde så tilgang til baksiden av døren. Der var det ikke mulig å komme til hverken låsen eller hengslene. Pga. dårlig tid, og manglende verktøy, tok vi vinkelsliperen og lot det stå til. Låsen ble kuttet fra innsiden, og de synlige skadene var minimale. Jeg satte alt på plass igjen, la tilbake avisutklippene og bildet, og la igjen et avisutklipp fra gårsdagens avis. For nestemann som måtte åpne skapet.

DSC02097

Svenske cowboyer og en svensk indianer

Lysbilder

Sommeren ’91 hadde mamma og pappa framkalt en rull med bilder som lysbilder. Lysbildemaskina vår er selvfølgelig ødelagt, og det er for kjedelig å holde bildene opp mot lyset for å se.

Så i ren Reodor Felgen-stil fant jeg en hodelykt, og en klokke med forstørrelsesglass, og monterte disse opp med en viss avstand. I mellom kunne jeg holde lysbildene, opp-ned, og så ble de prosjektert på et laken vi hadde spent opp.