Tag Archives: skandekk

Bakken på Havblikk

Jeg arbeider hos Nordnorsk Fartøyvernsenter, som lærling i trebåtbyggerfaget. Her skriver jeg notater på noe av det jeg arbeider med, for min egen del, og for de som måtte være interessert. 

Havblikk er dekket fremst forhøyet for lugar, og det heller en del oppover. Dette kalles bakken, og her har jeg arbeidet den siste tida med å konstruere bjelkelag og skandekk.

Riving

Her ser man bakken opp mot framstevn. Bare dekket er revet.

Her ser man bakken opp mot framstevn. Bare dekket er revet. Foto: Veteranskøyta Havblikk

Det gamle dekket var revet på dugnad av Havblikk-gjengen, bakkplanken var allerede revet og byttet ut. Jeg rev de resterende bjelkene, stikkbjelkene og kravellene. Her var det veldig mye rustsprenging og råte, spesielt på kravellene som hadde stått under nedgangskappa av jern. Alt blir tatt ut så helt som mulig, og alt som er verdt å ta vare på merkes og lagres. Det er mye mer praktisk å finne hjelp i en trebit, enn i et fotografi, så vi beholder gamle deler i nærheten til de er erstattet med nytt tre, da ender de opp i lagring i container.

Alt ble revet bort.

Alt ble revet bort. Foto: Veteranskøyta Havblikk

Når alt av det gamle dekket er revet bort, bør man erstatte det så fort som mulig. Dette for å unngå at båten siger for mye til sidene. Bjelkelaget og dekket er en viktig og avstivende del av konstruksjonen.

Framme i lugaren så vi at bjelkevegeren óg var moden for utskifting. Bjelkevegeren er den øverste planken på garneringa, og er den planken som bjelkene hviler på. Derfor er den også noe tykkere enn garneringa. Denne var sliten, sprukket, tørr og dårlig, så vi reiv den og, etter å ha risset inn plasseringa av den i spantene, med kniven.

Bjelkeveger

Jeg startet med å lage bjelkeveger. Denne blir stukket ut på nesten samme måte som en hudplank, bare litt enklere, her trenger det ikke være vanntett. Jeg tok på et malbord, stakk ut fasongen og sagde ut planken.

Malbordet er spikret fast.

Malbordet er spikret fast, og fasongen merkes av med en passer.

Malbordet på planken og fasongen merket av for reia.

Malbordet spikret fast på planken og fasongen merket av med reia.

Alle punktene som ble merket på malbordet overføres til planken.

Alle punktene som ble merket på malbordet overføres til planken.

Steamboksen.

Steamboksen.

Denne ble steamet og vi satt den fast. Den skulle tvinges en meter inn på midten, og det var allerede lite plass; støtende i mot bakkplanken bak, og stevn i front. Men med tvinger og slegge går det meste.

Peder i gang med slegga. Planken blir tvunget inn med flere tvinger.

Peder i gang med slegga. Planken blir tvunget inn med flere tvinger, litt og litt med jevnt trykk, store kvister holdes det et ekstra øye med.

Utregning av dekksbjelker

På Havblikk er de gamle dekksbjelkene seget, og nye må konstrueres. Disse skal ha en form så lik som mulig de gamle bjelkene. Dette gjør man med en geometrisk utregning, hvor man trenger å vite noen verdier. Vi må vite lengden på bjelken vi skal lage, og bjelkebukten som er brukt på båten. Bjelkebukten er høydeforskjellen mellom midten av bjelken og yttersiden. Lengden på bjelken er lett, den måler vi fra innside til innside av skandekksplank der hvor bjelken skal ligge. Bjelkebukten er verre. Siden bjelkene er seget, er det vanskelig å vite hva den originale bjelkebukten var. Vi vet at ved nybygde skip, er den ideelle bjelkebukten 2% (Dvs. at midten på bjelken, er høyere med 2% av lengden. Så med 2% bjelkebukt blir midten 2 cm høyere, per meter lengde på bjelken).

På Havblikk tok vi utgangspunkt i bakkplanken. Den har vært støttet opp av et skott under, og er bred og rigid, så vi regnet med den skulle være nærmest korrekt. Der fant vi høydeforskjellen til å være 1,7%. Siden jeg er lærling og gjerne vil lære, skulle jeg konstruere bjelkebukten på hver bjelke. Mange båtbyggeri har også brukt mal på bjelkene, da dette går litt fortere. Konstruksjonen kan gjøres på flere måter, og som den eneste mattelæreren på bygget, måtte Gunnar holde et lite foredrag i lunchen, og viste oss to måter å regne det ut på. Det ble diskutert mye frem og tilbake om hva vi faktisk gjorde når vi tegnet opp konstruksjonen. Det ble ment at vi konstruerte en perfekt sirkel, og at alle bjelkene egentlig var slått ut med et digert sirkelslag. Andre mente dette var feil. Til slutt gikk Gunnar og Nils til verks og fant ut hvordan det egentlig lå an. På illustrasjonen ser man forskjellige måter å regne ut bjelkebukten på, og hvilken av de som ligner mest på et sirkelslag.

Nils og Gunnars utregninger.

Nils og Gunnars utregninger. Illustrasjon: NNFA

Jeg regnet det ut slik:

Illustrasjonen her er tegnet med svært overdrevet bue.

Illustrasjonen her er tegnet med svært overdrevet bue.

  • Først må man ha høydeforskjellen på bjelken man skal lage. Den finner man ved å ta: Bjelkelengde • bjelkebukt = høydeforskjell
  • En rettvinklet trekant konstrueres med lengde på katetene lik høydeforskjell, X, på bjelken.
  • Grunnlinjen deles opp i 16 deler.
  • Ved siden av konstrueres en rettvinklet trekant med en lengde på grunnlinjen lik halvparten av lengden på bjelken, Y.
  • Grunnlinjen deles opp i 4 deler.
  • Høyden fra 1/16, 4/16 og 9/16 opp til hypotenusen settes av utover bjelken på hhv. 3/4, 2/4 og 1/4.
  • Man får da tre punkter som man kan tegne av en bue på.

I praksis:

Slik kan en bjelke se ut.

Slik kan en 3 meter lang bjelke se ut, med bjelkebukt 1.6%.

  • Vi vet at vi har en bjelkebukt på 1.6%. Lengden på bjelken vi skal lage har vi målt til 300 cm. Derfor kan vi regne ut høydeforskjellen på bjelken til: 300•0,016=4,8.
  • Med et rettholt tegnes en linje langs hele emnet, midt på denne konstrueres den rettvinklede trekanten, med høyde X lik 4,8 cm.
  • Fra midten måler man halvparten av lengden på bjelken, Y, utover og markerer endene på bjelken.
  • Begge sidene av bjelken deler man opp i fjerdedeler, i dette tilfellet er hver del 37,5 cm.
  • I trekanten markerer man opp 16-delene på grunnlinjen. Høyden fra 1/16 og opp til hypotenusen måler man med tommestokken, eller enda bedre: setter av med passeren. Med denne høyden måler man seg opp fra 1/4 ute på bjelken, og får et punkt. Det samme gjøres med 4/16 og 2/4, og 9/16 og 3/4 på begge sider av bjelken.
  • Nå har man ytterpunktene, midtpunktet, og 3 punkter på hver side. En rei spikres opp med en spiker i hvert av de 9 punktene, og buen på bjelken kan tegnes av.

Konstruksjon av dekksbjelker

Et emne til bjelke ligger klart. Her en furustokk.

Et emne til bjelke ligger klart. Her en furustokk.

Vi hadde ikke nok 6″ gran til bjelkene så vi måtte bruke noe furu. Disse kommer til å bli skjult i interiøret, så riksantikvaren gikk med på det. Furustokken vi brukte var rundt 200 år gammelt, hadde stor utmalming og veide enormt mye på grunn av all harpiksen. Denne kommer til å vare lenge! Vi ville utnytte så mye som mulig av det dyre materialet, så vi endte kun opp med noen desimeter ekstra. Lengden til bjelkene ble målt opp der de skulle ligge, før vi gjorde utregningen. Så var det bare å merke opp en rett linje, tegne opp punktene til kurven, og sette den av med ei rei. To mann og nytt blad på bandsaga gjorde jobben.

bjelke2 Alle flater gjøres fin med håndhøvel.

Anthony får kranhjelp.

Anthony får kranhjelp.

Bjelkene ble båret inn i slipphallen og løftet på plass med traverskrana.

Tilpasning av dekksbjelker

Gunnar har et program kalt Rhino 3D, hvor han har 3D-modeller av Havblikk og andre båter (fotogrammetri…). Der kan vi gå inn og lagvis se på båten, vi kan også ta avstandsmål rundt om på båten. Vi brukte det for å finne ut hvor bjelkene skulle ligge, med utgangspunkt i bakkplanken.

Når bjelkene var lagt på riktig plass, og med riktig helling, måtte de felles ned. Jeg projiserte formen på bjelken ned i bjelkevegeren. Den skulle ligge 6,5 cm under dekkshøyde.

Undersiden av bjelken er projisert ned på bjelkevegeren.

Undersiden av bjelken er projisert ned på bjelkevegeren.

Bjelken felt på plass.

Bjelken felt på plass.

Dette målte vi med en enkel jig. Nedfellingen har som formål å låse av bjelken, så den ikke kan flytte seg for mye. Til slutt ble bjelkene boltet fast med en enkel bolt i hver ende.

Jig for å måle 6,5 cm ned fra springlinja.

Jig for å måle 6,5 cm ned fra springlinja.

Bjelkene hadde ikke helt den formen vi ville ha, og noe korrigering måtte til. Vi la opp to dekksplanker over bjelkelaget, og tvang disse fast. Deretter kunne vi sikte langs plankene og se hvor det var høyder, og under plankene kunne vi se om noen bjelker var for lave. Vi høvlet ned bjelkene, og fikk til slutt en fin, slak form langs dekket.

To dekksplanker er tvunget fast.

To dekksplanker er tvunget fast.

Alle bjelkene på plass.

Alle bjelkene på plass.

I teorien burde bjelkene vært fine etter de ble plassert, grunnen til at de måtte slettes vet vi ikke. Noen av grunnene kan være at vi var to mann som jobbet sammen. Små forskjeller på utregning og utføring kan bli tydelige når bjelkene er plassert. Det tok også en del tid fra vi begynte til alle bjelkene var på plass, og flere av bjelkene slo seg noe pga. tørking. Den ene bjelken skulle stå parallelt med bakkplanken, for å gjøre det enklere å felle kravellen, dette kan også ha hatt innvirkning på resultatet.

Halsklut/baugband

Helt fremme mot stevn ligger baugbandet. Det er 3 biter tømmer boltet sammen og gjennom hud og stevn. Denne har samme funksjon som bjelkene, men formen regnes ikke ut på samme måte, siden den er så mye mindre.

Baugbandet revet ut.

Baugbandet revet ut.

Her skal det stå.

Her skal det stå. Til høyre i bildet er stikkøksa, et uvurderlig verktøy i båtbygginga. PS: Dette er ikke min, men hvis noen skulle komme over en… de gamle er de beste!

Jeg rev den gamle, og brukte den som utgangspunkt for å lage en ny.

Tilpassa, klar for å boltes fast.

Tilpasset, klar for å boltes fast.

Baugbandet skulle boltes fast gjennom senter av stevn. Da måtte det bores opp et 1 meter langt hull. Vi fant fram et bor i riktig dimensjon, og fikk Kazik på mekanisk til å sveise på forlengelse. En jig ble brukt for å gjøre det enklere å sikte. Hullet måtte bores fra utsiden, siden det var viktigst at hullet havnet i senter på yttersiden av framstevn. Jeg siktet, og traff 2 cm utenfor planlagt punkt! Det var godkjent.

Her er det satt opp jig til sikting, klar for borring.

Her er det satt opp jig til sikting, klar for borring.

Framstevn, hull til bolt ferdigborra.

Framstevn, hull til bolt ferdigborra.

På det gamle baugbandet kunne vi se hvor det hadde vært spiker og bolter. Vi gjorde festinga på samme måte.

halsklut og gjennomføring (4)

Baugbandet spikra i sidene, og bolta helt gjennom.

Knær

For å stive av konstruksjonen enda mer, var det plassert 6 knær oppe på bakken. Disse var skjært ut av rett ved, og boltet fast gjennom bjelkeveger og dekk, og bjelke. Vi sagde ut 6 nye, og felte de inn. De ble plassert 1 cm under dekkshøyde.

Her vises de to boltene som fester kneet.

Her vises de to boltene som fester kneet. De er klinket i begge ender.

Rekkestøtter

Rekkestøttene var ikke gjort noe med siden de ble felt inn i fjor sommer. Det er svært viktig at rekkestøttene ser bra ut på båten. Da trenger de en fin form. Endre har lang erfaring med å sikte opp fine linjer, og bruke rei, så han tok jobben med å tegne opp formen. Både på utsiden, innsiden og på toppen måtte de kappes og høvles. De skal helle slakt utover, mer og mer mot stevnen, og de er slakt konisk. Jeg brukte øks for å grovhogge dem, og høvlet resten. Kantene på innsiden ble knekt.

Endre sikter opp rekkestøtter.

Endre sikter opp rekkestøtter. Foto: Veteranskøyta Havblikk

Nederst på rekkestøttene la jeg på en rei og høvlet til en fin linje hvor reima skulle ligge.

Fyllstykker

Mellom rekkestøttene var det nå tomrom, og der måtte det fylles opp med noe. Den neste jobben var fyllstykker.

Klar for å lage fyllstykker.

Klar for å lage fyllstykker, da må smygvinkelen fram. Foto: Veteranskøyta Havblikk

Hver enkelt fyllstykke må tilpasses, da ingen er like stor, eller har like vinkler. Fyllstykkene hviler kun mot huden og rekkestøttene, og skal sitte helt tett i bunn. De skal kunne settes på plass uten for mye makt, men også kunne stå uten å flytte på seg når man arbeider med reima. For å få til dette startet vi med to maler, av kryssfinér. Jeg felte inn disse to malene så de passet perfekt i underkant hvor fyllstykket skulle ligge før jeg stiftet de sammen. Malen ble hengende der mellom rekkestøttene, i en vinkel som skulle være så like som mulig den vinkelen fyllstykket skulle ha til slutt, og med smygvinkelen ble vinkelen på alle 3 sidene notert. Siden som vender inn i båten venter man med til slutt. En granplank ble høvlet i til 55 mm, og malen ble lagt på. Vinklene jeg hadde notert brukte jeg til å stille inn bandsaga med så emnet kunne sages så riktig som mulig med en gang. Vinkelen mot huden måtte selvfølgelig høvles, da den vridde seg utover fra midten av båten og mot framstevn.

Fyllstykke (bildet tatt etter reima kom på)

Fyllstykke (bildet tatt etter reima kom på, jeg ble litt for ivrig under produksjonen, så det får bli flere bilder en annen gang)

Det ble høvlet nat på alle 3 sidene. Bredden på natet var 2 tommestokkblad, og høyden 3/5 av tykkelsen på emnet.

Under fyllstykkene, små trebrikker hjelper når det kommer press på.

Under fyllstykkene, små trebrikker hjelper når det kommer press på.

Til slutt måtte alle fyllstykkene felles ned så de lå helt tett i bunn. Under fyllstykkene spikret vi inn små treklosser, for å ta av for trykket fra reima så ikke fyllstykket skulle skyves ut av plass (dette er ikke alltid nødvendig, men her er det såpass stor vinkel i bakkant, at trykket fra reima når den tvinges på plass, ville skjøvet fyllstykkene oppover).

Fyllstykkene ligger på plass.

Fyllstykkene ligger på plass.

Etter alle er på plass legges det en rei over, og man merker opp innerkant av fyllstykkene så den siste sida kan sages.

En rei blir lagt langs alle fyllstykkene på innsida, mot spantet, og ytterkanten av fyllstykkene blir tegnet av og saget.

En rei blir lagt langs alle fyllstykkene på innsida, mot rekkestøtta, og linja blir tegnet av og saget. Da ser det slik ut.

Reim

Reima er det første planken på dekket, og en del av skandekket. På Havblikk er den på bakken delt i to deler, en kort del fremst, og en lengre bak. Den bakerste er saget i to langs midten, halve veien, for å gjøre den mer føyelig og lettere å få på plass. Den fremste delen brukte vi mal for å konstruere. Den er såpass kort at det ville være vanskelig å tvinge den på plass. Så den ble saget ut av 65 mm tykk plank, og felt på plass. Fremme ved stevn er den kappet butt mot reima på den andre siden, slik at det skal være mulig å bunndrive i mellom dem.

Fremste del av reima er spikret fast. Her vises tilpasning mot framstevn.

Fremste del av reima er spikret fast. Her vises tilpasning mot framstevn. Vi lager minst mulig dekksplank som ender i spiss, da dette blir en svakhet under driving.

Denne ble spikret fast og det var klart for neste del. Vi hadde ikke så mye granmaterial igjen å ta av, og vi trengte en god plank, med lite kvist. Jeg sagde ut planken med litt kurve, og passet på å unngå kvist. Denne kurven var ikke stor nok, så den måtte tvinges på plass.

En rei er lagt på emnet til reima, mest mulig bue uten å få med for mye kvist.

En rei er lagt på emnet til reima, mest mulig bue uten å få med for mye kvist.

I den fremste delen av planken tegnet vi opp en midtlinje, som gikk bakover ca. 2/3 av plankens lengde. Denne sagde vi etter, og når vi var nådd målet stoppet vi saga og dro planken ut fra bandsaga. Så måtte vi presse de to delene fra hverandre, for å komme til og høvle nat. På yttersiden skulle natet være 3/5 størrelse av fyllstykkene, som den lå mot.

Anthony sager langs midten av reima. Min ligger klar for saging ved siden av.

Anthony sager langs midten av reima. Min ligger klar for saging ved siden av.

Jeg plasserte reima i steamkassa, og lot den stå der i 1 time per tomme tykkelse. Her er en video fra når vi setter den på.

 

Drivreim

Fremste del av reima spikra fast, nederste del kan man se er saget i to langs midten. Her ligger fremste del av drivreima klar for å felles ned 1,5 cm.

Fremste del av reima spikra fast, nederste del kan man se er saget i to langs midten. Her ligger fremste del av drivreima klar for å felles ned 1,5 cm.

Innenfor reima ligger drivreima. Navnet kommer av at den har som oppgave å stoppe for kreftene fra drivinga på dekket. Når man har lagt ferdig dekket, skal mellomrommet mellom alle plankene drives med drev, hampefiber. Til dette brukes en hammer og settjern, og kraften fra drivinga vil presse ut plankene om ikke drivreima setter en stopper for det. Drivreima er 10 cm brei, og 9 cm tykk. Den felles ned 2,5 cm i bjelkene, og låser da av dekket.

Anthony tvinger på plass drivreima si.

Anthony tvinger på plass drivreima si.

Det er det samme her som på reima. Den består av en kortere del framme, og en lengre bak. Den lengste har saget spor i midten. Drivreima er 90° på begge sider, og har som reima nat mot yttersida av båten.

Alle reimer på plass. Bildet tatt mot framstevn.

Alle reimer på plass. Bildet tatt mot framstevn.

Lengst til høyre fyllstykke, så kommer reim og drivreim. Dette utgjør skandekket på Havblikk.

Lengst til høyre fyllstykke, så kommer reim og drivreim. Dette utgjør skandekket på Havblikk.

Da det kom dekk og større båter trengtes det en stivere konstruksjon. Kravellteknikken er særdeles stiv og kraftig, og tåler mye sjø og dunkene fra semidieselmotorene mange av fartøyene var utstyrt med.

Så for å styrke enda mer, blir hele skandekket boltet sammen for å få en sterk sammenføyning mellom dekk og hud. Vi lager bolter av rundstål, med klinket hode og klinkskive i begge ender. Det er en tresifret mengde bolter på båten, så disse klinker vi med trykkluftshammer. Det borres hull gjennom kvitrekka->fyllstykket->reima->drivreima, og så boltes det. To bolter per fyllstykke.

Utsida av båten, med bolten slått inn,

Utsida av båten, med bolten slått inn, med stoppeskive.

Alle boltene klar for kapping og klinking.

Alle boltene klar for kapping og klinking.

Trykkluftshammer til klinking.

Trykkluftshammer til klinking.

Kravell

Kravellen er tømmeret som ligger rundt nedgangskapper og lasteromslukene. Denne hadde vi ikke material til, så den får vente til senere.

Sletting/Driving/Beking

Deretter sletter vi arbeidet vi har gjort, først med elhøvel om nødvendig, så med håndhøvel.

Skandekket er ferdig sletta, og driving i gang.

Skandekket er ferdig sletta, og driving i gang. Her er drevet drevet ned i natet med settjernet. Etterpå kommer rabattjernet og slår det flatt ned.

Neste jobb er driving, dette er tidkrevende arbeid, og en lydbok eller radio kommer godt med. (Her har jeg skrevet litt om driving og beking).

Så er det bare beking og skraping igjen, og jobben er gjort!

Nå er det ferie! God sommer!